Barbie: omdiskutert designikon og tidløst kulturspeil?

Begynnelsen

9. mars 1959 lanserte leketøyfirmaet Mattel den første Barbiedukken, skapt av Ruth Handler. Barbiedukken, en miniatyrvariant av en voksen kvinne, representerte et skifte i design av lekedukker, som tradisjonelt hadde bestått av babydukker i ulike varianter. Som kontrast til å leke forelder og omsorgsperson, representerte Barbie et mulighetsrom for identitetsutvikling og selvrealisering – en figur man kunne projisere sine håp og drømmer for fremtiden på. Med billig prislapp var Barbie lett tilgjengelig og ble fort en del av populærkulturen.

Gjennom seks tiår har diskusjonen om Barbie som produkt og fenomen vært polarisert, spesielt når det gjelder produktets fremstilling og representasjon av kvinnelighet. Mange mener at Barbie, med sine fullstendig urealistiske proporsjoner, bidrar til å idealisere et uoppnåelig ytre og opprettholde kroppspress. Andre oppfatter Barbie som et styrkende feminint symbol, særlig fordi ulike varianter av Barbie viser dukken i en rekke varierte yrker, fra astronaut til president. Mattel har også blitt kritisert for manglende mangfold, og lanserte i 2016 en rekke Barbiedukker med ulike hudnyanser og kroppsfasonger.

Brandet Barbie

Barbie er ikke bare et produkt – det er et brand. Filmen Barbie er dermed nyeste eksempel på den voksende sjangeren «Brandopics», filmer omhandlende merkevarer og kjente kulturprodukter. Filmens visuelle uttrykk er i tråd med det kjente Barbieuniverset – pink, plastic, fantastic – og inkorporerer alle versjonene av Barbie som har blitt lansert, også modeller som har gått ut av produksjon. Dette øker publikums kjennskap til Barbiekatalogen som helhet, og styrker forbindelsen til Barbie som kulturfenomen- og produkt. Selv om filmen tematiserer det menneskelige og uperfekte gjennom hovedpersonens eksistensielle krise og selvoppdagelsesreise, er det vanskelig å ikke reflektere over det kommersielle produktet som står i sentrum.

Filmen er en underholdende, vedlprodusert estetisk og musikalsk fest. Likevel kan den glimtvis oppfattes som en 114 minutter lang reklame for Mattel, som for anledningen har lansert en omfattende promoteringskampanje med nye modeller av både Barbie og Ken, samt nye dukker basert på karakterer i filmen. Utover dukkene tilbys t-skjorter og tilsvarende merchandise. Samtidig er filmen tilsynelatende rettet mot millenniumsgenerasjonen som har vokst opp med Barbie, og nå disponerer egen økonomi til å dyrke nostalgien materielt.

^{_{1961: Ruth Handler. Foto: Mattel (Facebook).}}
 

Ruth Handlers visjon var at Barbie skulle speile samtiden. I krysningspunktet mellom kunst og kapitalisme, skaper filmen et interessant utgangspunkt for å undersøke hvordan Barbie som produkt og merkevare speiler samtidens kultur og hvilken rolle den ikoniske dukken har anno 2023. Ulike aspekter ved dette vil diskuteres i påfølgende blogginnlegg.
 

Litteratur og kilder

Sørnes, Astrid Johanne. 2023. “Barbie-feber: kunst eller reklame?”. NRK.
https://www.nrk.no/kultur/barbie-feber_-kunst-eller-reklame_-1.16485272

Holland, Brynn. 2023. “Barbie Through the Ages”. 
https://www.history.com/news/barbie-through-the-ages
 

Deschanel, Broey. “Feeling Cynical About Barbie”. Video. 7. august 2023.
https://www.youtube.com/watch?v=-2vE-hFCpLc&t=916s&ab_channel=BroeyDeschanel
 

Adams, Julian. 2023. “Barbie: Understanding A Cultural Icon”. ResearchLive.
https://www.research-live.com/article/opinion/barbie-understanding-a-cultural-icon/id/5114963
 

Kingson, Jennifer. 2023. “Barbie’s sociocultural meaning in 2023”. Axios.
https://www.axios.com/2023/06/26/barbie-movie-gerwig-robbie-mattel-pink