In the beginning, there was Barbie
Ken-dukken ble lansert i mars 1961, to år etter den første Barbie-dukken traff butikkhyllene. Produksjonen ble påbegynt som en respons på brev hvor forbrukere klaget over at Barbie var singel. Ken var følgelig løsningen, men dukken og karakteren har forblitt en lovesick sidekick. Der Barbie var ment som inspirerende gallionsfigur for ungpikers identitet og utvikling, har Ken endt opp som hennes relativt identitetsløse og delvis udefinerte følgesvenn.
For hver solgte Ken-dukke, selges mellom åtte til ti Barbie-dukker. Mens Barbie har blitt portrettert i over 200 ulike yrker, er Ken en tilsynelatende arbeidsledig strandentusiast. Denne ulikheten tematiseres, understrekes og karikeres i filmen Barbie, hvor vi lærer at alle samfunnets vesentlige funksjoner ivaretas av en Barbie, mens enhver Ken i Barbieland ikke har noen funksjon utover å være posisjonert på stranda. I filmen er hovedpersonens eksistensiell krise et sentralt tema – imidlertid er dette like gjeldende for hennes mannlige motpart.
Kenough?
Kens transformative reise kan forstås som et feministisk skråblikk på kjønnsroller, likestilling og identitet. Krisen Ken befinner seg i kulminerer i innsikten om at han er nok i seg selv, og har en egen identitet uavhengig av Barbie. Ved å inkludere dagsaktuelle og delvis universelle temaer i en filmatisk ramme rundt et kommersielt produkt, tilrettelegges det for engasjement blant publikum. Samtidig legges det grunnlag for økt omsetning av nettopp det kommersielle produktet filmen omhandler. Kens resolusjon uttrykkes gjennom ordene “I am Kenough”, akkompagnert av en matchende hettegenser. Denne har, etter filmens seiersgang på kinoer verden over, blitt tilgjengelig i Mattels nettbutikk (i tillegg til kopper, capser, t-skjorter m.m). Disse produktene kommer i tillegg til ulike lanserte collectible-varianter av Ken-dukken iført kostymene kjent fra filmen.
Kommersiell Kenergy?
Under filmens promoturné, har skuespiller Ryan Gosling ved flere anledninger benyttet begrepet “Kenergy” i beskrivelsen av hvordan han fant sin “indre Ken” for å gestalte karakteren. Uttrykkene “I am Kenough” og “Kenergy” har begge fått ben å gå på i meme-kultur, og kan sees som et eksempel på publikums interaksjon med filmen, men også Barbie og Ken som konsepter og produkter. Interessant nok har en del av responsen bestått av at Ken, som tradisjonelt har havnet i Barbies skygge, vies selvstendig oppmerksomhet. I så måte kan filmen, produktene og kampanjene sees som eksempel på hvordan et årgangsbrand kan reaktualiseres ved å posisjonere seg midt i populærkulturen.
Litteratur og kilder
Andrew, Scottie. 2023. “Who is Ken, really? The history of the world’s most misunderstood doll”. CNN. https://edition.cnn.com/2023/07/22/style/ken-barbie-doll-biography-cec/index.html
Carlin, Shannon. 2023. “The History Behind Barbie’s Ken”. Time.
https://time.com/6296386/barbie-ken-history/
Grantham-Philips, Wyatte. 2023. “He’s ‘just Ken’ but will the ‘Barbie’ movie change his popularity?”. ABC News. https://abcnews.go.com/Business/wireStory/ken-barbie-movie-change-popularity-102220635
Graves, Sabina. 2023. “Ken Stars in the Second Wave of Barbie Movie Dolls”. Gizmodo.
https://gizmodo.com/barbie-movie-new-dolls-ken-rollerblades-weird-barbie-1850719007
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere