Design og infantilisering 1: Memphis Milano sin Carlton-reol

Sterke farger, geometriske former og snirklete mønstre. Er dette noe som kategoriserer barnelekedesign eller dyre møbler? Det Italienske designkollektivet Memphis Milano utfordret modernismens rasjonalitet med møbler som kan kategoriseres som å gi uttrykk for en grotesk lekenhet. Deres mest kjente objekt, Carlton-reolen, gir en god pekepinn på at et av hovedprinsippene de arbeidet under var at formen ikke skulle stoppe ved funksjonen.

Bildet kan inneholde: kryss, font, symbol, gass, logo.

Ettore Sottsass, "Carlton" room divider, 1981. Manufactured by Memphis, 196 x 190 x 40 cm. © Aldo Ballo

Memphisgruppen, også kjent som Memphis Milano, var en kortlevd designgruppe aktiv på 80-tallet. I 1980 samlet den allerede kjente italienske designeren Ettore Sottsass en gruppe arkitekter og håndverkere rundt et felles mål om å protestere mot den etablerte forestillingen av «Italiensk design». Ved å ta i bruk sterke farger, ziggurat-strukturer og mønstre som refererte til pop-kulturelle fenomener, ønsket gruppen å bryte med de smidige og strømlinjeformede formene som var iboende assosiert med «god smak». Deres protest rettet seg slik også mot modernismens funksjonalistiske dogme, og det medfølgende rasjonalistiske prinsippet ved industrielt design.

Carlton-reolen, designet av Sottsass i 1981, demonstrerer en uvillighet til å rette seg etter funksjon som et ledende designprinsipp. Grunnet funksjonen som synlig lagring og romskille, kan reol-konstruksjoner sies å være forventet enkle og anonyme. Denne forventningen brytes der vertikale skiller skiftes ut med diagonale flater. Reolen innehar også en sentrert del bestående av to skuffer, som virker som en integrert, men malplassert, kommode. I tillegg er hele konstruksjonen plassert på et podium med snirklete mønstre i svarthvitt, som bærer assosiasjoner til tv-støy eller kan sees på som en satirisk etterlikning av marmor.

Reolen er alt annet enn redusert til sin funksjon, og Sottsass sitt design markerte starten av det som skulle være Memphis sitt virke: de omtales som å ha symbolisert overgangen til en mer leken og barnslig tilnærming til design. Som i et lekekjøkken, får vi inntrykk av at reolen «etterlikner», men ikke faktisk oppfyller sin funksjon. Linjene er ukonvensjonelle, fargene bråkete og mønstrene virker tilfeldige. Allikevel, kan man si at formen utfordrer funksjonen, men ikke hindrer den.

Selv om de kun var aktive til slutten av 80-tallet, produseres og selges stadig de originale møblene i dag – den fargesprakende «Memphis-stilen», her eksemplifisert ved Carlton-reolen, nevnes som å være høyt innflytelsesrik i samtidige sfærer av mote og nettdesign. I de neste blogginleggene vil jeg utdype designene til Memphis-gruppen i henhold til temaet om infantilisering.

 

Referanseliste

McDermott, Catherine. Det 20. århundrets design. Oversatt av Haugøy, Grethe og Lervik, Leif Magne. Oslo: Schibsted, 1999.

Rossi, Catharine. Crafting design in Italy: from post-war to postmodernism. Manchester: Manchester University Press, 2015.

Salone Milano. «Memphis: 40 years of Kitsch and Elegance.» 15.02.2021.          https://www.salonemilano.it/en/articles/memphis-40-years-kitsch-and-elegance

Sudjic, Deyan, «How the Memphis Design Movement Made a Comeback.» NY Times. 28.10.2021.

Emneord: Memphis, Ettore Sottsass, Infantilisering Av Mathea Milkovic Saric
Publisert 9. okt. 2023 20:47 - Sist endret 9. okt. 2023 20:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.