Drømmen om å alltid ha telefonen med seg

Bell tok patent på sin oppfinnelse, men siden patentet ikke gjaldt globalt, tok en svensk mann ved navn Lars Magnus Ericsson telefonen til Bell, kopierte den, endret litt på den og solgte den i Sverige under eget navn. I denne perioden da telefonen var ny og man hele tiden jobbet med å utvikle teknologien var ikke designet det første man tenkte på. Funksjon trumfet design og det var etterhvert da telefonen ble en del av de fleste hjem man begynte å tenke mer på utseendet. Designet spilte i Sverige først en rolla da Ericsson sin modell ble foretrukket fremfor Bell sin en anbudskonkurranse i Gävle hvor valget falt på Ericsson sine telefoner da de var likestilt funksjonsmessig, men Ericssons telefoner var “enklere, mer solide og mer estetisk attraktive.” 

Hilda med pinnene

I boken The Mobile Phone Book: The Invention of the Mobile Phone Industry av John Meurling, Richard Jeans beskrives hvordan Herr Ericsson med sin frue Hilda utstyrte sin bil med en telefon, og ved hjelp av to lange pinner med kroker på enden koblet de telefonen i bilen til telefonledningene. De skriver at mens Hilda holdt disse pinnene og hektet de på telefonledningene som var ledig, tok Ericsson og koblet opp telefonen ved hjelp av dynamoen og fikk produsert et signal til nærmeste teleoperatør. Å plassere denne kommunikasjonsteknologien i en bil slik Ericsson gjorde her har av mange blitt nevnt som et historisk moment som har vært med på å forme den teknologien som har ledet frem til den vi har i dag. Problemet med denne historien er at den ikke er helt korrekt. Herr Ericsson og hans frue Hilda eide aldri en egen bil, og hadde heller ikke førerkort. Men derimot Axel Boström, Ericssons etterfølger som konsernsjef i Ericsson benyttet seg av denne metoden da han var ute på veien. Boström var en bilentusiast og hadde med en telefon og en slik pinne som han koblet seg til telefonledningene med, og denne pinnen kan man i vår tid se på Teknisk Museum i Stockholm. Så at dette ble gjort i Sverige er uansett sant selv om navnet på personen er feil.

Mobil eller walkietalkie

I mars 1920 demonstrerte en W.W. Macfarlane sitt eksperiment med sin egen “trådløse telefon”  hvor han snakket med sin frue som satt 500 meter unna. Selv om dette viste seg i etterkant å være radiosignaler og walkie-talkie basert teknologi, hvor man snakket over samme båndbredde, så viste dette at ønsket om å gjøre telefonen mobil var noe mange jobbet med.

Bell sine visjoner 

I samme år, i november 1920, to år før han gikk bort, holdt Bell en tale til elevene på sin første skole, Royal High School i Edinburgh. Han så foran seg den generasjon han talte til på skolen og sa til dem at en gang i fremtiden ville antagelig de som satt der foran han se at man “i hvilken som helst del av verden ville kunne ringe til en hvilken som helst annen del av verden uten å være tilknyttet ledninger/kabler.” 

Først 52 år senere skulle den første fullt mobile samtalen finne sted på gaten i New York. Men før denne hendelsen var det utviklingen av bil-telefonen som var hovedfokus hos flere av tele-firmaene.
Neste blogg-innlegg vil se nærmere på denne.

Kilde: https://www.wired.com/2013/09/ericsson-apple-car-phon/
https://www.smithsonianmag.com/history/the-worlds-first-carphone-24664499/
https://www.hepek.info/portal/en/history-of-the-first-mobile-phone-invented-1910/