Aesop - såpe som statussymbol

Aesop er et australsk kosmetikkmerke startet i 1987. De produserer hudpleie, parfymer, hårprodukter og såper. Når du trer inn i dette merkets lokaler, føler du deg allerede ren. Det finnes en rekke andre såpemerker med egne butikker, ta Lush som du også kan finne i Oslo eller tenk Bath and Bodyworks i utlandet. Disse butikkene har en overveldende lukt, en miks av tropiske frukter og kokos og blomster og bomull. Du kan kjenne en såpelukt, men det er ikke like rent. På Lush er det mørkt, det er kurver fylt opp med glitterkuler og det er rotete på en leken måte. Det renner heller over av kreativitet der inne, det er avslappet og menneskene som jobber der virker som noen du kunne blitt venn med. Aesop gir deg renheten. Alt lukter naturlig, organisk. Butikken er organisert, hyllene er ryddige. Det er lyst, nesten institusjonelt. Gulvet er nyvasket, alt virker nyvasket. Menneskene som jobber der er glatte. De har perfekt hud, hvite rette tenner, de oppfører seg mykt og elegant. Du vil ikke bli venn med dem, du ser opp til dem. De blir en slags autoritet. Nesten kult-aktig blir de ansatte omtalt som «Aesopians», og får bare skrive i svarte moleskin-blokker med sort penn. Dette er en stor kontrast til andre merker, og jeg syns det er spennende å se på hvorfor jeg oppfatter en så høy kontrast i forhold til andre. Det virker som andre merker bare ikke klarer å leve opp.

Aesop har en businessmodell som går ut på å ikke bruke penger på tradisjonell markedsføring eller salg. De vil bli lagt merke til via at folk snakker om dem, og bygge seg opp et godt rykte basert på kvalitet. De har ansatt gode arkitekter og interiørdesignere til deres butikker, og er kjent for å ha et moderne uttrykk. Marianne Lardiellux, som har ansvar for butikkenes utseende, har en idé om at hver lokasjon skal blande glatt inn i omgivelsene. De har ansatt designere som Ilse Crawford og Odami.

Aesop er kjent for å dukke opp i gavepakker. Det som er spennende her, er at disse gavepakkene ofte kommer med en stor original håndsåpe, og en billigere refill pakke på siden fra et annet merke. Det er fordi man vet at folket vil ha innpakningen - hva som er inni blir ikke like godt lagt merke til. De vet at de fleste som kjøper en Aesop håndsåpe har flasken på badet lenge etter den har blitt brukt opp, og har fylt den opp med noe de har kjøpt på matbutikken. Kundene deres ønsker å opprettholde illusjonen av luksus uten å nødvendigvis bruke unødvendig mye penger. Dette skjer selvsagt også med dusjsåpen.

I august 2023 tok L’Oréal Paris over Aesop. Det er et billigere og mer tilgjengelig kosmetikkmerke, noe som ikke symboliserer noe som helst annet enn at du har kjøpt den vanligste maskaraen eller sminken. Det har verken bra eller dårlige åpenbare konnotasjoner, med mindre du er en som bryr seg veldig om antikapitalisme eller dyrevelferd. Fordi det er kanskje det største kosmetihkkmerket i verden, og er tilgjengelig for alle overalt. Uansett eier dette merket flere og flere luksusmerkevarer nå, som Yves Saint Laurent sitt sminkemerke, og nå Aesop. Det har lenge vært en teori om at L’Oreal bruker sine vanlige og tilgjengelige produkter i sine mer luksuriøse varer, bare med ny innpakning. Som regel er det uansett merkevaren og statusen du betaler for, og når de har en helt fin oppskrift de kan produsere billig er det små forskjeller som skal til for at du kan tidoble totalbeløpet. Dette er fortsatt bare en teori, selv om det er flere som har jobbet i bransjen som mener at det er sannheten. Uansett, når merker som Aesop selv legger opp til at man kan fylle på flasken selv med billigere såper, er det er tydelig tegn på at dette er en aktivitet man selv kan finne på å gjøre og stå for det. Det føles jo bedre når man selv er i kontroll på hva som er i flasken, at man ikke er den som blir lurt men heller den som lurer. Det er til syvende og sist etiketten som er tiltrekkende.