Balenciaga Trash Bag Large Pouch

Den kreative direktøren i Balenciaga, Demna Gvasalia, er en belgisk motedesigner og en av de største personlighetene i moteverden. Han er godt integrert i popkulturen, og har tidligere jobbet tett med den amerikanske rapperen Kanye West. Dette er to mennesker som begge er glad i PR-stunt og skandaler, og pusher grenser. Dette kan slå ut både positivt og negativt - man får oppmerksomhet, man kan være oppfinnsom og nyskapende. Man kan skape diskusjon og samtale rundt en rekke tema. Man kan også bli sterkt mislikt. For noen måneder siden produserte Demna BDSM-kosebamser, som skapte stor kontrovers da det ble knyttet til pedofili. Dette begynner derimot å bli glemt, motehuset spiller det mer safe nå med sine kolleksjoner og er på vei tilbake igjen på markedet. For sant skal sies, Balenciaga produserer nydelige klær i tillegg til sine sosiale eksperimenter.

Når et luksusmerke har som funksjon å være et statussymbol, hva skjer når linjen mellom overklassen og underklassen blir en sirkel? Med tanke på de samme år lanserte The Paris Sneaker, som er totalt ødelagte, skitne og oppbanket setter det et etisk spørsmål om hvorvidt det er greit å bruke fattigdom som et morsomt kostyme, hvordan mennesker i en god økonomisk situasjon kan ta seg friheten til å kle seg som en hjemløs. Det har lenge blitt kommentert på hvordan millionærer kan kle seg på måter som ofte forbindes med hjemløse, men bli sett på som glamorøse i det på grunn av sin status. Eksempler på dette kan være skuespiller Helena Bonham Carter, eller artister som Justin Bieber og Kanye West. Dette går i samme kategori som alkohol til frokost, å ha en veldig gammel bil, å immigrere til nye land, altså ting som er elegant om du er rik men blir sett ned på om du er fattig.

Forskjellen mellom Balenciagas søppelsekker og det faktiske objektet det imiterer ligger hovedsaklig i materialet. Den klassiske tynne og solide plastikken er byttet ut med kalveskinn som gir et mer solid og elegant uttrykk. Vesken er i god kvalitet og er slitesterk, som til en viss grad kan rettferdiggjøre prisen. Det er derimot lite sannsynlig at noen vil bruke denne vesken som et seriøst plagg, og det blir mer som en gimmick du kan bruke til instagrambilder for å vise at du faktisk gjorde det, du kjøpte den faktisk. Man kan påstå at statussymbolet blir forsterket da du har nok romslighet i lommeboken til å bruke penger på noe så dyrt bare for gøy, istedenfor at du kjøper noe nøye gjennomtenkt som du virkelig har lyst på og kommer til å ta vare på. I noen situasjoner kan vesken være praktisk, du får plass til veldig mye i den, men med mindre du transporterer en stor bamse rundt eller en dyne til å sove i bilen senere, vil den bli grusomt tung og du kommer ikke til å finne frem til noe som helst.

På Instagram den 14. august 2022 la Kanye West ut dette innlegget samt flere kommentarer om hvordan man skal ta inspirasjon fra de hjemløse. Dette skjedde i samme tidsrom som Balenciaga's lansering av disse produktene. Kanye hadde fått sparken fra motehuset på grunn av kontroversielle handlinger, men hadde jobbet med Demna inntil nylig. Kommentarfeltet er preget av følgere som ber Kanye om å heller hjelpe de mindre heldige istedenfor å kopiere mennesker som ikke har makt til å slå tilbake. Dette kan minne om kulturell appropriasjon, hvor man tar elementer fra andre kulturer fordi det ser kult ut. Problemet i dette finnes i at man ofte tar av dem som har blitt undertrykket for å gå med det samme, og det er respektløst at en mer privilegert person kan komme unna med noe en folkegruppe har blitt behandlet dårlig for. Ignoranse og naivitet stråler av den som speiler det den ser ned på, og ikke før en reell likestilling mellom de to er tilstede vil det være greit.

Hva skal man tenke om denne kolleksjonen? Ligger det politikk i det, eller er det kun et forsøk på oppmerksomhet? Demna har selv sagt «I couldn’t miss an opportunity to make the most expensive trash bag in the world, because who doesn't love a fashion scandal» da han ble spurt om lanseringen. Om det ikke ligger noe dypere i det enn en lek i forholdet mellom luksus og hverdagsobjekter, om hva som er dyrt og billig, gjør det det greit eller enda mer problematisk og ignorant?