Skjønnhet når man ikke kan legge til eller trekke fra noe uten at det blir dårligere

Bauhaus var en eksperimentell skole i Tyskland fra 1912, drevet av kunstnere, ingeniører og designere. Den ble etterhvert stengt av nazistene, som ville ha en mer klassisk kunstscene. Det var et tett samarbeid mellom lærere og elever, og har skapt en rekke ikoniske kunstnere og designere i etterkant.

Denne stolen er basert på det konseptet av å få stolen tilbake til sin enkleste form, og å ta bort alle unødvendige deler. Det er en elegant og enkel stol med behagelige linjer. Det harde metallet fører med seg mykheten, og det myke læret er formet hardt og rett. Det gir en illusjon av noe svevende. Denne stolen er i mine øyne veldig spennende da den tar bort så mye elementer til den grad at den blir unik igjen. I estetisk filosofi kan skjønnheten defineres av det stadiet hvor du verken kan legge til eller ta bort en del uten å ødelegge helheten. Dette er en del som stammer helt tilbake til Aristoteles, men blir relevant i kunsten de siste 500 årene.

Bauhaus stolene er svært ettertraktet i dag, og Brno Chair er et godt brukt eksempel på modernistisk design. Den blir fortsatt produsert av Knoll, og ble i 2001 lagt inn i UNESCOS verdensarv-liste. I 1976 ble den vist på MoMa.