Carl Henrik Amundsen

Publisert 23. nov. 2013 18:07

Gutten tenkte ikke så meget over egget, superegget eller Piet Hein på mange år. Det ble liggende i skinnposen – innerst i skuffen i skrivebordet. Etter som tiden gikk, ble han grafisk designer. I den utdannelsen fikk han innsikt i idéarbeidets mystiske irrganger. Gitt et problem, kan løsningen finnes hvor som helst, og når som helst. Å finne den rette og gode løsningen handler om å være våken, tilstede og reseptiv like mye som analytisk, beregnende og konstruktiv. En forutsetning for og en plan for å utvikle god kreativitet kan være å utarbeide rigide rammer og detaljerte briefinger med målgruppeberegninger, produksjonsanalyser og tidsstudier med tilhørende HMSmodeller og brukervennlighetsanalyser. Et bevis på at det ikke alltid virker er produksjonen av Ford Edsel, som ble lansert i 1958 og produsert frem til 1960 - ble en markedsmessig flopp på tross av grundig forarbeid. Den ble imidlertid et verdifullt samlerobjekt mange tiår etter. Men så det finnes eksempler på det motsatte. En vandring med åpent sinn kan gi gode kreative levedyktige resultat. Picassos arbeid Oksehode som han laget i 1943, er en bronseavstøpning  av en assemblage som bestod av et sykkelstyre og et sykkelsete. En kunstkritiker skal ha bemerket at det maleren kunne se at to slike deler til sammen kunne bli et oksehode vel måtte ansees som genialt. Men kunstneren ville ikke være med på det. Det ville først være genialt, sa Picasso, om noen så denne ligge i veikanten, plukket det opp og sa: ”Dette oksehodet kan jeg lage en sykkel av.”

Publisert 20. okt. 2013 17:33

Gutten med superegget hadde liten sans for matematikk. Han tenkte kun på leken – som mange direktører tilsynelatende gjorde i samme perioden. Piet Heins Superæg er imidlertid en tredimensjonal virkeliggjøring av en matematisk formel satt opp på begynnelsen av 1800-tallet av den franske matematikeren Gabriel Lamé (1795- 1870). Hvorfor dukket ikke den tredimensjonale versjonen opp allerede den gang? En grunn er kanskje at Heins videre bearbeidelse av formelen var nødvendig. Uten å kunne påberope meg det minste av matematisk kompetanse, har jeg lest meg opp til at han satte som rammebetingelse at eksponenten i formelen måtte være to eller mer. Det er for meg ikke bare gresk, men langt utenfor både komfortsone og forståelse. Jeg aksepterer imidlertid at dette er en rammebetingelse for at en elliptisk tredimensjonal form skal kunne stå i god ballanse oppe på sitt eget topp-punkt. Det kan ikke et egg – uten øyeblikkelig å falle overende til en av sidene. (Kan forøvrig en sylindrisk form ha flere sider ??) Den tredimensjonale muligheten for fremstillingen av den matematiske formelen hadde tydeligvis ikke Lamé inne i sin bearbeidelse. Man han hadde heller ikke den danske designtradisjonen omkring seg. Da Hein formulerte løsningen på utformingen av Sergels Torvs trafikkmaskin, stod han i en sterk formgivningskultur og bruk av design både i Danmark og internasjonalt.

Publisert 6. okt. 2013 20:25

Peit Hein var forut for sin tid - eller langt etter, det kommer an på øynene som ser. Han var etter, om man ser på datoen for formuleringen av superslipsens formel fra slutten av 1700-tallet. Men han var foran utviklingen av direktørleker, eller ”executive toys, office toys” eller ”desk toys” som de blir karakterisert som. Salget av denne gruppen design-objekt tok virkelig av tidlig året 1967 da den engelske skuespilleren Simon Prebble fikk laget en versjon av ”Newtons krybbe” i forkrommet stål. Deretter fulgte en rekke mer eller mindre vakre og brukbare objekter i tett rekkefølge i form av klokker, termometere, barometere, dyr, puslespill og et utvalg av såkalte stresskuler og ikke minst Hoptimistene som opprinnelig ble tegnet og produsert fra 1968 til 1974. De var en underlig klump bestående av en halvkule satt på en liten spiralfjær og festet til en rett sylinder påmontert ben. På kulen var det malt et par øyne og andre elementer om kunne hjelpe betrakteren til å identifisere objektet som en liten spretten figur med hode, kropp og føtter. Den beveget seg ”slik man forventet” står det i reklamen. Men den gjør egentlig ingen ting! Den er et leketøy for direktører så vel som for barn.

Emneord
About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.