Blinken

Adolf Relling var veldig opptatt av utviklingen innen den svenske møbelindustrien, derfor oppholdt han seg i 1939 ved Svenska Møbelfabrikkerna Bodafors arkitektkontor i Stockholm. Her fikk han se svenske prototyper, som for eksempel Bengt Rudas Trivia stol for NK. Det er nok godt mulig at Relling plukket opp ideen her til tegnekontorets modell Blinken.

           Bengt Rudas, Trivia.                                                                 Rastad & Relling Tegnekontor, Blinken.

Stolen Blinken er en av de mestselgende møbelmodellene tegnet ved tegnekontoret og var i produksjon fra 1956. På reklameplakater for blinken står det; ”Stolen etter tidens smak og krav”. Tegnekontoret hadde fått i oppgave av Hjellegjerde lenestolfabrikk å tegne en ny stol. Adolf Relling satte i gang en konkurranse på kontoret mellom de ansatte. Den opprinnelige ideen til Blinken var det Sigurd Resell som stod for, men ideen ble gjennomarbeidet av de andre på kontoret. Adolf Relling, Sigurd Resell og de andre på tegnekontoret tegnet Blinken med blikk til stolene som ble produsert i Sverige. Som Rudas stol Trivia nevnt over hadde Blinken de samme åpne vangene og skumplastsete, og fram og bakbein møttes i en spiss vinkel ved setet. Blinkens forbein er sammenføyd med det diagonale bakbeinet som fortsetter opp til armlenene og følger det bueformede ryggbrettet. Ryggen er konstruert av kryssfiner trukket med skumgummi. Disse elementene gav en åpen, lett og stødig konstruksjon. Den største forskjellen fra Trivia er at i Blinken er det bakbeina som bærer rygg og sete.

Man kan si at stolen var tidsmessig midt i ”blinken”. Formen var moderne med det buede ryggbrettet, den var lett og tok liten plass i små leiligheter, det var en lett supplementstol som kunne flyttes dit det var behov. Stolen passet i gangen ved siden av telefonen eller som en ekstrastol når det kom gjester.  Den konkurrerte også på pris siden den var rasjonell i produksjon. Stolen kan også stå som et symbol på at en ny tid var i emning, man ville bort fra sparsommelige etterkrigsår, til en tid med mer fleksibilitet og variasjon i møbleringen. Blinkens popularitet resulterte i at Hjellegjerde opprettet  en egen avdeling til produksjon av stolen.

For tegnekontoret fikk stolen stor økonomisk betydning. Honoraret var basert på prosent av alle solgte enheter, derfor gav Blinken stort utbytte til tegnekontoret. Blinken ble så godt innarbeidet på fabrikken og hos agentene at de produserte den i mer en 20 år.