"FUTURUM"

Småhusbyggingen i tre er et kjent trekk ved boligbyggingen i Norge på 1960-tallet. De lyse trematerialene vinner nå  frem. Det er reaksjonen mot de sterile glatte tapetserte veggene som nå gjør deg gjeldende. Sansen for hytteliv og friluftsliv i enkle og røffe omgivelser får nå konselvenser for utformingen av hjemmene i de norske byer. Man spurte seg hvor møblene som passet inn i disse husene med sine små rom var? Fantes det møbler som ikke var for store, tunge og dyre - moderne møbler med stoler som var behagelige å sitte i, sofaer som kunne soves på, skap og hyller som kunne romme bøker og radio, glass og servise, spill og leker?

Med "Futurum-serien" gav Adolf Relling og hans medarbeidere Torbjørn Brekken, Rolf Gabrielsen og Bibben Løken i tegenekontoret et svar på problemet. "Futurum" var ingen gjennskaping av fortidens møbler fra bondehus og hytter, men en selvstendig formoppfatning av vanlige menneskers behov. Fra Adolf Rellings første lenestol i 1965 og fremover på 1970-tallet med stadig nye modeller og varianter over temaet blir "Futurum"-møblene et kjærkomment innslag i det norske bomiljø. Men også andre steder enn hus og hytter kunne man se "Futurum-serien: på internat, studenthjem og turiststeder. Ikke minst kunne man finne utallige lærerværelser rundt omkring i landet møblert med stoler og bord fra produsentene Sørliemøbler A/S i Sarpsborg og Mysen Møbelindustri AS. 

Også utlandet fikk tidlig øynene opp og ble inponert av de moderne furumøblene fra Norge. Gjennom mange utstillinger og deltagelse på møbelmesser vant "Futurum" fotfeste i Mellom-Europa. I en periode kunne man også se de lyse, kvistfrie furumøblene i en tjærebrun utgave - i den senere tid også i farger. Møbelserien bestod til slutt av 50 ulike modeller. I 1968 ble "Futurumserien" tildelt Den Norske Designpris.