Rastad & Relling tegnekontors stoler som kulturelle ikoner.

I det siste har jeg fått øynene opp for produksjonen av stoler tegnet av møbeltegnere ved Rastad & Relling Tegnekontor AS. jeg velger derfor å presentere fire av deres modeller for dere her.

Mange av tegnekontorets stoler fikk et slags statussymbol i de norske hjem på starten av 1950 tallet. I et norsk perspektiv syntes jeg det er rimelig å anta at disse stolene ble kulturelle ikoner i de mange norske hjem i tiden etter krigen. Jeg antar dette ut ifra reklameannonser i blader som Bonytt og Vi selv og våre hjem, hvor tegnekontorets møbler ofte er gjengitt både som reklameannonser og som artikler om tegnekontoret og deres møbelmodeller. Videre har jeg sett at deres møbler er svært aktuelle å vise frem når det kommer til interiører i private husstander men også i offentlige rom som er gjengitt i tidsskrifter fra denne tiden. For meg virker det som at  annethvert hjem hadde gått til innkjøp av en av tegnekontorets stoler. Nå har ikke jeg noen konkret fakta å vise til når jeg sier at de ble kulturelle ikoner i et norsk sammenheng. Men i forbindelse med bildematerialet jeg har sett ser det ut som at tegnekontorets møbler var svært populære. 

Rastad & Relling Tegnekontor ble etablert i Oslo av Rolf Rastad og Adolf Relling i 1943. Både Rastad og Relling hadde studert ved SKHS i Oslo. De ble svært viktige for kvalitetshevingen og den positive utviklingen innen norsk møbelkunst i mer enn 25 år etter siste verdenskrig. Tegnekontoret ble nærmest som en planteskole for nyutdannede interiørarkitekter. Kontoret etablerte tidlig kontakt med den hurtig voksende møbelindustrien på Vestlandet. Gustav Bahus Eftf. i Os ved Bergen produserte flere av tegnekontorets eksklusive modeller. (Blomqvist.no) 

Gustav Bahus Eftf, var lenge produsent for mange av modellene som ble tegnet ved tegnekontoret. Bambi var en av de mest suksessrike møbelseriene bedriften satte i produksjon. Bambi-serien kunne sammenlignes med det beste som ble laget i Danmark på samme tidspunkt. Det som kjennetegner stolene er de elegante avsmalnende beina og de bueformede ryggbrettene. Stolene ble henholdsvis laget i teak, palisander og Honduras-mahogni. De ble utført med flettet rotting i setet og rygg eller med skinn i ulike farger og utforminger og en sjelden gang med sete trukket i stoff. Bambi-serien lå i grenselandet mellom håndverks- og industriproduksjon da trebearbeidingsmaskinene ikke var fult utviklet. I de ulike sammenføyningene mellom forbein, akterstav og armlene var møbelsnekkerne nødt til å bearbeide overganger med kniv og slipepapir.

På tross av slike kostbare håndverksmomenter fikk de rimelige spisestuestolene i Bambi-serien innpass hos et bredere lag av befolkningen. De første armlenstolene i Bambi-serien ble tegnet av Adolf Relling og tegnekontoret i 1955, og var trolig i produksjon fra 1956, mens spisestuestolene var et samarbeidsprosjekt mellom Adolf Relling og Sigurd Resell. (Mats Linder, Norske design møbler). Stolene var lette og tok ikke stor plass, derfor er det rimelig å anta at disse var populære hos den norske forbrukeren i tiden etter krigen, særlig i leiligheter i de større byene der det ofte var plassmangel. Man kan kanskje si at Bambi-serien var kulturelle ikoner ikke fordi de var så veldig eksklusive, men fordi de dekket behovet til et bredt lag av befolkningen.