Å forstå et objekt som en mening.

Et objekt er satt sammen av mindre enheter og komponenter: Blant annet former, farger, materialer og teksturer, de har alle en eller flere funksjoner: De har rent praktiske funksjoner; for eksempel er de avgjørende for konstruksjonen - en bokhylle må ha flater for å holde bøkene oppe; flatende igjen kan males; fargene igjen kan vekke assosiasjoner og slik kan objektet inngå i en større diskurs, for eksempel kategoriseres objektet og plasseres i den, og den stilen.

Slik er alt med på å danne en intern syntaks - et nett av “kommunikasjon”. Dette nettet ligger til grunnlag for en strukturell analyse av et objekt der målet er å nøste opp dette nettet, og se hvordan funksjonene fungerer på forskjellige plan: et horisontalt; hvordan de opptrer i forhold til  hverandre, og et vertikalt; hvordan de fungerer på  ulike nivåene: et “praktisk” nivå  og et meningsformidlene.

Det er i denne konteksten jeg først og fremst interesserer meg for Memphis, som med noen av sine produkter/objekter har forsøkt å rokke ved modernismens urokkelige paradigme ved å fjerne produktets bruks-”script”, og heller bare fokusert på den ideologiske meningen, eller manglene på funksjonalitet. Objektet jeg tenker å se nærmere på i semesteroppgaven er Carlton - som oftest brukt som bokhylle. Carlton er  et objekt mettet med referanser som i en designhistorisk kontekst gjør det til et naturlig produkt å bruke som utgangspunkt i en strukturell/semiotisk analyse.