Design som språk.

Dette er den første delen av en serie på totalt fire blogginnlegg som i hovedsak skal handle om Ettore Sottsas og Memphis-gruppen. Jeg ønsker å skisse opp noe som kan være en fin inngang til semesteroppgaven, løse synsinger rundt design-historie/teori slik jeg finner det passende innenfor det fragmentet av designhistorie jeg vil se nærmere på: postmodernismen. Jeg vil starte med en kort “designbiografi” - en generell oppsummering av Mepmphis gruppen. Videre vil jeg se nærmere på design som språk, meningsbærer og uttrykksform. Hvordan et valgt objekt leses/forstås som uttrykk/tegn/signifikant i en større struktur/konstruksjon og tradisjon.

Del 1

Helt i slutten av året 1980 møttes personer fra det italienske designmiløet, særlig sentrert rundt unge arkitekter og designere i Milano  (bl.a Barbara Radice, Michele de Lucchi, Matteo Thun), Ettore Sottsass i hans leilighet -angivelig skal Bob Dylands “Stuck Inside Of Mobile with the Memphis Blues Again” akkompagnert kvelden og gitt navn til Design-gruppen. Målet med dette møtet var å samle unge aktører til et felles prosjekt, Memphis-Gruppen, som skulle resultere og kulminere i en helt ny samling av møbler, glass, lamper, keramikk og en utstilling i Semptember året etter (noe det gjorde med utrolig oppslutning og oppmerksomhet). Memphis ble grdevis utvidet med flere unge og internasjonale aktører (Hans Hollein, Michael Graves, George J. Sowden, mfl.)

Ettore Sottsass (1917 - 2007) hadde da allerede vært en helt sentral figur i det italienske arkitektur- og designmiljøet, særlig innenfor det man kan kalle anti-design/mot-design, en radikal bølge særlig på 1970-80 tallet (Studio Alchymia, Superstudio og Archizoom Associati), og hadde med Memphis visjoner om et nytt formspråk, en ny “designideologi”, som bygde dirkete på tidligere arbeid og ideer, som estetisk ofte blir omtalt som anti-design, eklektisk,“ny-ikonografisk”, radikalt, lekent, futuristisk og ironisk. Og har på et teorietisk plan fått stempel som en design- og samfunnskommentator, noe som faller under et annet viktig og uttalt aspekt ved Memphis: Adopsjonen av 50/60-tallets nyinteresse for semiotikk og design (kanskje særlig Roland Barthes), og det som senere har blitt kalt en semantisk vending (klaus kippendorf) i desginverden.