Den perfekte design

 

Den perfekte design finnes kanskje ikke, men jeg har like fullt en favoritt.

 

Først en omvei: Philippe Starck er så heldig å ha designet sitronpressen Juicy Salif. I bunn og grunn og når sant skal sies, skal design øke forbruk av gjenstander. For produsenter (og designere, som lever av oppdrag fra produsentene) er salg og jubel på bunnlinjen alfa omega. Juicy Salif er i så måte den perfekte design: Den er designet av en myteomspunnet kjendisdesigner som alle etter hvert har hørt navnet på, så han er lett namedropbar. Den er skulpturell og lekker og kommuniserer således en estetisk sans hos innehaveren. Den er knyttet til matlaging og kommuniserer dermed at innehaveren er opptatt av (å lage/beherske) mat. Og viktigst av alt: Den er ubrukelig. Den er håpløs å presse sitroner med fordi sitronsaften renner ned langs pressens kropp, før den "drypperenner" av og sprer seg til alle sider og lager et surt søl. Men gjenstandens brukskvaliteter bryr ikke de besøkende, som slett ikke bruker gjenstanden, men snarere nyter synet av (den akk så juicy) Juicy Salif, der den står og skinner i vinduet.

 

For design som forbrukets apostler, er Juicy Salif den perfekte design; den gir nemlig god grunn til å kjøpe to sitronpresser: Juicy Salif pluss en man faktisk kan bruke til å presse sitroner med.

 

Eller så kan man velge å se bort fra kjendisdesignere og forholde seg til de anonyme hverdagsgjenstandene, de som virker så godt av man ikke tenker over dem - og som (kanskje nettopp derfor) aldri blir særlig redesignet.

 

For meg er kleshengeren bortimot den perfekte design. 

 

Når jeg vurderer gjenstander, er jeg veldig opptatt av dens skript. Kleshengerens skript tar utgangspunkt i kroken. En krok med buen opp (eller en gjenstand hvis tverrsnitt gir en krokform med buen opp) har nesten utelukkende funksjon av å fange opp noe - fiskekrok, takrenne, en lirekassespillersjimpanses kopp etc.

 

En krok med buen vendt ned skal alltid fanges av noe, slik en kleshenger fanges av stangen den henger på. (Her kunne jeg drøftet krokers maskulinitet og femininitet ved å sette dem opp mot "fange" og "bli fanget", men det lar jeg bi.) Når det kommer til gjenstanders skriptuelle innhold, er en krok noe av det tydeligste jeg kan forestille meg.

 

På samme måte som en kleshenger er noe av det kjedeligste jeg kan forestille meg. Formen har stort sett alltid vært den samme - en krok og en tverrstang. Materialene skifter, men da stort sett av økonomiske hensyn (dyre/billige materialer), lite av funksjonelle. Og når noen en sjelden gang satser på redesign av kleshengeren, er resultatet som oftest bare en tidsriktig "nylansering" av noe mer eller mindre alleredeeksisterende, slik som kleshengerne i børstet stål, typen alle utesteder med respekt for seg selv (og garderobe) skulle ha rundt millenniumsskiftet.

 

Kleshengeren synes å være fryktelig vanskelig å gjøre til noe stort mer enn en bruksgjenstand. Og det er vel et tydelig tegn på at designen er så godt som perfekt allerede. Eller?

 

(Og hva har dette med betalingskort - min "ellevte ting" - å gjøre? Når jeg skal skrive om betalingskort, vil jeg forsøksvis drøfte dets skript og ikke minst hvilke kvaliteter "anonymt" design - design som vi tar for gitt og knapt tenker over - har.)

 

Så, hva synes du er det perfekte design?