Marius, brunost og nostalgi

Hvordan har en strikkegenser fra 1953 blitt så kjent at man velger å bruke mønsterrapporten på sengetøy, mobildeksler og valgkampbrosjyrer? Mot slutten av 1920-tallet fikk strikkingen et stort oppsving, håndstrikkede gensere var ikke lenger bare til sportsbruk. Da Annichen Sibbern utga "Norske strikkemønstre" i 1929 ble det populært å strikke tradisjonelle mønstre også for motebevisste bykvinner. Tiden var preget av nasjonal stolthet og et fokus på det norske, og slik ble mønstrene del av en større tendens. Et av mønstrene som ble gjengitt var til Telemarksgenseren, og dette inspirerte flere strikkersker enn Unn Søiland Dale. Da Søiland Dale designet Mariusgenseren ble mønsterets norske tilhørighet forsterket av at genseren ble strikket i flaggfargene rødt, hvitt og mørkeblått. Fargebruken ga også et moderne preg og bidro nok sterkt til genserens popularitet året etter at Oslo arrangerte vinter-OL. Det var heller ikke noe minus med den sterke tilknytningen til en av tidens populære filmer.

I dag vekker nok disse elementene mer nostalgi enn følelsen av modernitet. Gjennom å bruke Marius-genseren reduserer man distansen til 50-tallet, tiden da Norge var i vekst etter fem år med krig og fremtiden var et fantastisk sted man var på vei mot. Sånn sett kan man si at Marius-genseren (og mønsterets) popularitet også har et element av retro. Retro kan defineres som nostalgi med ironisk distanse (Guffey 2006). Derfor er det slett ikke overraskende at når designerduoen Arne & Carlos ble bedt om å lage en strikkegenser for Tine kombinerte de figurene fra dataspillet "Cheese Attack" med Marius-genserens fargebruk og motivplassering. "Cheese Attack" var inspirert av det klassiske arkadespillet "Space Invaders" og ble utformet som en del av Tines markedsføringskampanje for det nye utseendet til brunostene deres i 2008. Resultatet var en genser som klarte å hylle både 1950-tallet og 1970-/80-tallet, ispedd en god dose ironi og humor. At forsøket ble så vellykket at Tine og designerne etter gjentatte oppfordringer gjorde oppskriften tilgjengelig, viser at Marius-genseren er et godt etablert og anvendelig kulturelt ikon.

 

Litteratur:

Guffey, E. (2006). Retro: The culture of revival. London: Reaktion Books.

Tine. Brunostgenseren "Cheese Attack". Hentet 21.11.2014 fra http://www.tine.no/merkevarer/brunostene-fra-tine/artikler/brunostgenseren-cheese-attack

Av Ellen Bjerkan
Publisert 21. nov. 2014 22:26 - Sist endret 24. juni 2015 09:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.