Banner
Blogg: Designkultur

Marius-genseren - en omstridt klassiker

I 1953 ble en genser lansert som håndstrikkemodell nr. 229 av Sandnes Uldvarefabrik. Mønsteret var laget av Unn Søiland Dale, og hun fikk 100 kroner for jobben. Betalingen og kontrakten var tilpasset hobbystrikkersker, Søiland Dale som på denne tiden var vel etablert som designer og forhandler av strikkeplagg ble ikke kreditert. Genseren var en av flere gensere tegnet av Søiland Dale som ble brukt av Marius Eriksen og de andre skuespillerne i filmen "Troll i ord" fra 1954, og dette ga en enorm etterspørsel etter mønster, garn og ferdige gensere. Siden Eriksen også var modell for bildet på mønsteret, ble Marius-genseren raskt et begrep. Designet ble kopiert av andre garnfabrikker, men da Søiland Dale gikk til sak konstaterte retten at et strikkemønster ikke kunne ansees som design og derfor ikke var beskyttet av loven! Det ble ny rettssak i 1998, som endte i forlik. Sandnes Uldvarefabrik var da for lengst en del av børsnoterte Saga Tex, og mønsteret var overtatt av Dale garn & trikotasje. De hadde begynt å lage maskinstrikkede versjoner av genseren, noe den opprinnelige kontrakten ikke dekket. Søiland Dale var heller ikke kreditert som designer.  Hun ble tilkjent erstatning og retten til å bli navngitt ved bruken av hennes designarbeider. Det ble også etablert at samtlige produksjonsrettigheter til Søiland Dales mønstre og modeller tilhører hennes selskap Lillunn Sport AS, og det er de som i dag gir tillatelse til bruk.

Genseren har vært omdiskutert på flere måter. Den hadde likhetstrekk med en genser Marius Eriksens mor Birgit "Bitten" Eriksen laget mot slutten av 1920-tallet. Begge tok utgangspunkt i en av norsk strikketradisjons slitesterke travere, setesdalskoften. Bordene ble bearbeidet, lusene utelatt og genseren strikket i andre farger enn sauesvart og hvitt. Søiland Dales Marius-genser ble lansert i fargekombinasjonen blått, rødt og hvitt, den mest utbredte versjonen hadde blå bol, hvit bord og rød kantbord. Opphavet i tradisjonelle mønstervarianter var nok sterkt medvirkende til at Søiland Dale opprinnelig ikke fikk aksept for sitt rettslige krav om mønsterbeskyttelse: De tradisjonelle strikkemønstrene er ikke beskyttet. En ny variant som bygger på tradisjonelle mønstre kan derimot ha individualitet og verkshøyde (være preget av skapende åndsinnsats), noe som kvalifiserer til opphavsrett. Det tok likevel Søiland Dale over 45 år å få rettighetene til Marius-genseren anerkjent.

Var det ulike forståelser av strikking som bidro til at det tok så lang tid? Søiland Dale hadde i mange år jobbet i det internasjonale designmarkedet. Hun leverte modeller til de franske motehusene Givenchy og Dior og eksporterte ferdige varer til utlandet via Lillunn Sport AS. Hun var slik sett godt etablert i internasjonal konfeksjons- og motebransje, som lenge hadde vært opptatt av å sikre rettighetene til sine kreasjoner. I Norge var håndstrikk sett på som kvinnelig flid fremmet gjennom tradisjonsorienterte bedrifter som Husfliden og Heimen husflid, husflidsforening og leverandører av strikkegarn. Synet på strikking som tradisjon og håndverk heller enn innovasjon og design må ha bidratt til at det tok norske strikkedesignere så lang tid å få aksept for sine krav. Søiland Dale er for øvrig ikke den eneste som har måttet gå rettens vei, Margaretha Finseth måtte helt til høyesterett for å få en avklaring om vederlag for bruken av mønsteret til "OL-genseren 1994" (Jørgensen 1997).

 

Mer lesning:

Nanna Segelcke (1994). To rette og en vrang: Unn Søiland Dale.:

http://www.nb.no/nbsok/nb/b27f8fffaf2ffd61a83e4b5d65103261?index=0#1

Marius er tilbake på moten (Dagens Næringsliv 06.12.2008): http://www.dn.no/d2/mote/2008/12/06/marius-er-tilbakebr-pa-moten

Annemor Sundbø (1998). Lusekofta fra Setesdal: Setesdalskofta i strikkehistoria.:

http://www.nb.no/nbsok/nb/d17b0da6d96a6d6f5afb1aa5ab2566aa?index=0#0

Jørgensen, K. (1997, 8. februar). OL-tap for Dale Garn. Bergens Tidende, s. 5.

Av Ellen Bjerkan
Publisert 3. nov. 2014 18:26 - Sist endret 31. aug. 2015 13:45
Del på e-post
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Siste innlegg

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.