Mariusgenseren følger den etablerte malen for gensere med rett bol og rett isydde ermer. Dekoren består av tradisjonelle border i en kontrasterende farge som løper horisontalt langs bolens og ermenes øvre del. Dette gir et tradisjonelt utseende med et relativt lavt garnforbruk. Fordi mesteparten av bolen er ensfarget, blir den litt mindre varm å bruke, men samtidig blir den også mindre stiv fordi det ikke løper ekstra tråder horisontalt på baksiden. Dette, sammen med en ny og spenstig fargebruk i et mønster med tradisjonell tilknytning ga genseren et frisk og moderne, men samtidig tidløst uttrykk. Unn Søiland Dale uttalte selv at hun ikke anså et mønster for å være vellykket dersom det ikke var aktuelt i minst ti år (Segelcke 1994, s. 9). I så måte fikk opphavskvinnen rett, Marius har vært en bestselger i årevis og er antakelig et av de mest gjenkjente strikkemønstrene i Norge. Men hva skjer når strikkegenserens svært funksjonelle dekor tas ut av sin sammenheng?
De siste årene har Unn Søiland Dales datter og arving Vigdis Yran Dale tillatt ny bruk av Mariusmønsteret. I tillegg til å gi Rauma Ullvarefabrikk tillatelse til å maskinstrikke gensere av norsk ull, har en rekke andre produsenter fått lov til å bruke mønsterrapporten som dekor på sine produkter. Marius er både © og ®, og produktene er nå så mange at Yran Dale har en egen "Mariusshop" som en del av virksomheten til Lillunn Sport AS: www.marius.no. Her er pledd, slikkepotter, vinåpnere, papirservietter, matbokser, mobiltelefondeksler og suvenirelg med Mariusgenser, i tillegg til ulike plagg med Mariusmønster. Mønsteret har beholdt utformingen fra strikkegenseren, slik at de diagonale strekene fremdeles har trappetrinnskanter selv når det er mulig å trykke en rett linje. Det er heller ikke uvanlig at mønsteret gjengis som strikkede masker. Mønsteret er så ikonisk at det gjengis som strikket, selv når det brukes som trykkdekor. Mariusmønsteret har etter hvert også fått en logo: en mønsterrapport der den midterste kryssborden er erstattet med ordet "Marius". Produktet har blitt til tegnet. Symbolverdien står så sterkt at Marius fungerer også i de tilfellene der den opprinnelige funksjonen har falt bort. Dette blir spesielt merkbart i de tilfellene hvor mønsteret er trykket på tekstiler som kunne ha fått det innvevd/strikket. Form følger ikke lenger funksjon, men konnotasjon.
Litteratur:
Segelcke, N. (1994). To rette og en vrang: Unn Søiland Dale: Designerliv og strikkeoppskrifter. Oslo: Aschehoug.
Sundbø, A. (1998). Lusekofta fra Setesdal: Setesdalskofta i strikkehistoria. Oslo: Høyskoleforl.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere