Norge i Rødt, Gult og Grønt.

 

For en kunde er en av de mest positive effektene ved en godt etablert merkevare at den øker opplevelsen av kundetilfredshet ved at den dekker et bredere spekter av behov og assosiasjoner enn bare det konkrete konsumet av selve produktet medfører. Hvis vi skal ha med oss sjokolade på tur tenker vi fort Kvikk Lunsj. Denne koblingen har ikke kommet av seg selv; en merkevareprodusent bruker store ressurser på å få deg og meg som forbrukere til å velge nøyaktig deres produkt fremfor produkter levert av en konkurrent.

Produsentens kanskje aller største utfordring er å påvirke hvilke tilknytninger vi skal ha til merket. En smal merkestrategi innebærer at produsenten velger ut noen få utvalgte assosiasjoner i markedsføringen av merkevaren, og er konsistent i forhold til disse. Jo sterkere assosiasjonsstyrken er, jo større er sannsynligheten for at konsumenten velger et spesifikt merke i kjøpsøyeblikket. Når konsumenten nærmest går på autopilot og velger Kvikk Lunsj når han/hun skal på påsketur, indikerer det at kunden henter relevant informasjon fra hukommelsen, representert ved opplevelsen av påsketuren, fellesskapet, skiløyper og sol, og konkluderer med at det kun er Kvikk Lunsj som tilfredsstiller alle kravspesifikasjonene. Dermed har Freia ervervet et mentalt monopol i kundens bevissthet. Kvikk Lunsj er ikke lengre bare en sterk merkevare, den har oppnådd å bli et ikon. Å erverve seg statusen som et ikon innebærer at Kvikk Lunsj opptrer som er en markør, identitet eller en ”signatur” som presist og bokstavelig identifiserer forestillingen om et utvetydig objekt eller en hendelse.

En av de største fordelene et ikon har, er at det, gitt at det er vel designet og kulturelt akseptert, oppnår en universell lesbarhet og gjenkjennbarhet i sitt operative område. Dermed blir produktet krysskontekstuelt og kan gjenkjennes og identifiseres uten å måtte bruke tekst og språk. Og i det øyeblikket ikonstatusen er etablert skjer det noe: nye aktører dukker opp, og ønsker å tjene penger på et produkt som gir ”positive vibber”. Slike kommersielle spin-off-produkter utnytter populariteten ved det opprinnelige produktet, men gjør det også enda mer synlig og fungerer dermed som selvforsterkende promovering. Noen etablerer avtaler med produsenten av ikonproduktet, og blir såkalte ”offisielle produkter”, med alt hva det innebære av juss og royalties. Andre bare tar seg til rette, og ender opp i rettsalen.

Kvikk Lunsj er en smal merkevare i det norske, og bare i det norske markedet. Merkevarer som kjennetegnes av få og sterke assosiasjoner presterer bedre enn merkevarer med mange assosiasjoner. Smale merkevarer utløser kjøpelyst! Og hva passer vel bedre enn denne superkule garnpakken: Nå kan du strikke "Den offisielle Kvikk Lunsj Luen"?

Eller hva med en Kvikk Lunsj Matboks, ett par KvikkLunsj Sokker,  eller et Kvikk Lunsj Sitteunderlag, for ikke å snakke om en stilig Kvikk Lunsj Offroad Sykkel?

Ikke alle spør før de handler. Arve Juritzen endte opp med flere runder i retten mot Kraft Foods, etter at han i 2011 valgte å illustrere omslaget på en samling påskenoveller med Kvikk Lunsj-stripene. Han vant til slutt saken, og fikk lov til å fortsette salget av Påskekrim-bøkene med samme design, farger og utforming som 2011-utgaven.

 

Av Per Ole Johansen
Publisert 21. nov. 2014 17:38 - Sist endret 31. aug. 2015 13:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.