Fabrikken

Like utenfor Drammen ligger en fabrikk. Ved denne fabrikken produseres klær i 100% ull. Materialene består av en deilig og myk pleddkvalitet. Motivene på klærne kan være seg isbjørner og rådyr i symmetrisk utforming. Lys blå. Dypere farger i grønn, orange, rød, brun og mørk blå. Grå, sort og hvit. Primærsnitt. Finish som kan ligne på håndsøm og en følelse av husflid deretter. Turister kjøper disse plaggene. Gjerne i utlandet. På hurtigruten og ellers hvor suvenirer er tilgjengelige. Looken er boxy, luene høye og ponchoen faller vakkert. 

Elisabeth Stray Pedersen driver fabrikken som i 1953 ble startet opp av Unn Søyland Dale. I snart 60 år har klesmerket produsert ytterklær og tekstiler i form av pledd. Pedersen tok over Lillunn fabrikk for ett år siden og har gitt seg selv oppgaven med å redefinere denne merkevaren – sakte men sikkert. Det faktum at det finnes en fabrikk som produserer klær i Norge gjør dette til en svært unik og spennende situasjon i norsk motehistorie. Å redefinere en sterk etablert estetikk krever en ydmyk fremtoning i form av respekt for en tradisjon, men samtidig en tro på noe nytt som gjør det mulig at uttrykket utvikler seg. Å bygge opp en merkevare kan ta tiår, verdiskaping er noe som krever kontunitet og utholdenhet. Kunnskapen som ligger til grunn er verdifull, men det finnes faktorer som kan utfordre et nytt uttrykk. Kundegruppen er én utfordring – hvordan tilfredstille de eksisterende kundene samtidig som man videreutvikler merkevaren. Pedersen har valgt å la fabrikken bli et senter for flere produksjoner, i første omgang i form av en kolleksjon under eget navn som følger den tradisjonelle motesyklusen med to kolleksjoner i året. Målet er at fabrikken etter hvert kan bli et felles produksjonsted for andre merkevarer som leier seg inn. Et senter for samarbeid og nyskaping.  

Samarbeid er kanskje den største forskjellen på den gang da og nå. For å drive et prosjekt fremover er man avhengig av andre å prøve idéer på – noen som kan ting andre ikke kan og noen som ser ting du ikke ser. Fabrikken utenfor Drammen står foran en ny tid bestående av gamle referanser, nye tolkninger og et hav av muligheter.