Malin Kristine Eriksen

I min første bloggpost spurte jeg meg selv om hva det var med denne kaffekannen som gjorde at jeg ønsket å skrive om den. Jeg har forsøkt å svare på dette gjennom tre korte bloggposter. Felles for dem alle er skildringen om noe alminnelig. Fra en utstilling om det alminnelige til min alminnelige morgenrutine har jeg forsøkt å kaste lys over vårt forhold til vanlige gjenstander. Det kunne like gjerne vært en tannbøste, en oppvaskbørste eller en dorull. Det ble espressokannen min. Den som ikke lengre kan brukes, og som nå -på grunn av dette prosjektet - står utstilt i bokhylla.

"[...] as Brillat-Savarin has correctly observed, coffee sets the blood in motion and stimulates the muscles; it accelerates the digestive processes, chases away sleep, and gives us the capacity to engage a little longer in the exercise of our intellects. It is on this last point, in particular, that I want to add my personal experience to Brillat-Savarin's observations."

              From "The Pleasures and Pains of Coffee" by Honore de Balzac

Når oppgaven er å velge et objekt, en ting, som man skal arbeide med over flere måneder er det lett å bli fortapt i et hav av åpenbare (og mindre åpenbare) muligheter. ”Å velge en ting man elsker eller hater” gjorde ikke valget mindre utfordrene for min del. Skulle jeg velge et objekt som jeg hadde sterk estetisk tiltrekning mot? Skulle jeg velge noe som gjorde meg sint og opprørt? Hva ville gi meg det beste utgangspunktet for kritisk undersøkelse over flere etapper?

Mellom den 24. - 27. september 2015 stiller 33 norske designere ut sine arbeider på utstillingen 100% Norway under London Design Festival. Blant de 33 er Fimbul, et designstudio som arbeider med produktdesign, møbler og interiør. Kort tid før utstillingen åpnet ble vi tatt imot i deres studio i Vibesgate 17. Her fikk vi et lite innblikk i hva som ligger bak designerduoens produkter.