"Jentecaster"

En bildeanalyse av reklamen til høyre avslører raskt hvilken kundegruppe Fender tenkte at gitaren ville appellere til. Denne kjønna markedsføringen var kanskje ikke noe nytt, for reklamer fra Fender inneholder gjerne klisjeprega machosymboler for å markedsføre gitarer mot gutter og menn, som for eksempel fallskjermhopping, jagerfly og ... ja. Jenter har hatt en svært liten rolle i reklamene, og når de er med, ligger de gjerne og lytter til pappaen sin eller sitter blyge i bakgrunnen. Hello Kitty-reklamen skilte seg ut ved at jentene faktisk spiller, og vi må helt tilbake til 1956 for å se sist en dame ble portrettert som en aktiv artist i en Fender-reklame. Da lot den populære Mary Kaye seg avbilde med guttene sine og en helt vanlig Stratocaster -- som ikke engang var rosa. (Rosa Stratocastere ble ikke tilbudt før i 1960, da Fender tok i bruk DuPonts "Shell Pink", som var blitt introdusert som billakk med 1956-årgangen av DeSoto.)

En enkel gitar for enkle mennesker?

Som nevnt hadde jentene som ikke ville ha en rosa Hello Kitty-Strat, muligheten til å velge en i sort. Dette begrensa valget gir jo en viss assosiasjon til hore/madonna-dikotomien, og bør kanskje ikke forstås som faktisk valgfrihet. "Guttecastere" kan jo fås i et utall farger -- ikke bare i rosa og sort. (Naturligvis kan jenter i realiteten velge en Guttecaster, men ikke om man følger Fenders script.) Tolker man scriptet ytterligere, for eksempel de to manglende tone-knottene, så viser det seg at Fender må tenke at jenter har redusert mental kapasitet. Gitarens enkelhet kunne kanskje forklares med at den er for barn, men Fender lager allerede en mini-Stratocaster for de minste, og den har alle tre mikrofonene og knottene intakt. Den énknotta Hello Kitty-gitaren kan derfor ses i sammenheng med forenklingen av produkter retta mot kvinner, en tendens Merete Lie demonstrerer i en artikkel om Tingenes kjønn. Mikrobølgeovnen, først en brunevare markedsført mot menn, "skiftet" etterhvert kjønn og farge og fikk lettfattelige piktogrammer. "Mikrobølgeovnen forventes å ha en bruker uten teknisk kompetanse", skriver Lie (2010:157). Det samme gjelder for Hello Kitty-Straten.

Kapring av scriptet

En såpass corny gitar som en med rosa lakk og Hello Kitty-plekterbrett kan naturligvis ikke få være i fred. Som kjent har voksne menn en tradisjon for å kapre jenteleker (jamfør Brony-kultur), og det skulle ikke gå lenge før voksne menn gikk på scenen med Hello Kitty-Strater. Linkin Parks gitarist Mike Shinoda er et eksempel på dette. Kapringen kan forstås positivt som en velfortjent hån av Fenders unødvendige kjønning av musikkinstrumenter, men også negativt som en invasjon av det som tross alt var en feminin frihavn i en mannsdominert pøl. Til tross for at Fender ga jenter begrensa valgfrihet og antok at de var dumme, var Hello Kitty-gitaren med på å oppmuntre jenter til å plukke opp gitaren og spille i band for kanskje første gang siden Mary Kaye. Det er ikke mye, men det er da noe.

Kilder

Lie, M. (2010) "Tingenes kjønn. En utstilling av gjenstander og teknologi." I: Rogan, B. & Amundsen, A.B. red. Samling og museum. Kapitler avmuseenes historie, praksis og ideologi. Oslo, Novus forlag, s. 151-166.

Wheeler, T. (2004) The Stratocaster Chronicles: Celebrating 50 Years of the Fender Strat. Milwaukee: Hal Leonard Corporation.