Da man på begynnelsen av 2000-tallet fant en 28 000 gammelt fallos fra øvre paleolittisk tid nedgravd i hulen Hohle Fels i Tyskland, prøvde arkeologer å komme opp med allverdens alternative bruksområder for den nøye utformede og finpolerte dingsen i siltstein. Kunne det være en slags hammer? Et verktøy for å splitte flint? Eller kanskje et fertilitetssymbol?
Treasures of pleasures
Det 20 centimeter lange og tre centimeter brede gjenstanden med et tydelig «hode» på den ene enden, peker imidlertid på at selv isalderen bød på heite stunder. Datidens produktdesign var flere millennier forut for sin tid, og selv de aller første dildoene var utformet med fokus på presisjon og funksjonalitet. Fortidens sexleketøy ble laget i alt fra kalkstein, tre, gevir, elfenben og metall til dyrehud og brødbakst, og har blitt funnet med en mengde utbyttbare deler i sirlig dekorerte oppbevaringsskrin. Glidekremen i antikkens Hellas var også i takt med dagens trender, og besto av en splash med olivenolje.
Faktisk er det ikke store forskjeller på datidens ergonomiske design, og nåtidens strømlinjeformede gadgets. Forskjellen ligger ført og fremst i materialene og i teknologien. I tillegg er de ofte utformet med tanke på par; både streite og skeive. Objektene kommer i hudliknende silikon i antiallergiske materialer, kan opereres via apper til den andre siden av kloden, og tilpasser vibrasjoner, varme og støt til sine respektive eiere via digitalt minne lagret på din telefon, eller på en erotisk sky et sted i verdensveven.
Dagens dildoer er dessuten trådløse, akkurat som sine forgjengere, og derfor lett å ta med seg i farten – enten det gjelder mammutkåpen eller trillekofferten. Av og til er historien om vellykket design nesten like gammelt som menneskeheten selv.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere