Utstillingen var pakket med nyproduksjoner av gamle norske designklassikere fra 50 og 60-tallet. Stoler som Hans Brattruds Scandia, Sigurd Resells’ Bambi 56/1, og Torbjørn Afdals benk Krobo, var å se på møbelprodusenten FjordFiestas stand. Produsenten LK Hjelle hadde utstilt en sortlakkert nyproduksjon av Sigurd Resells lenestol Falcon, i metall og skinn. Sistnevnte lager også nyproduksjoner av den kjente Fiesta-stolen i kryssfiner. Hva kommer dette av? Her er altså å Nasjonalmuseet involvert i å avholde en designmesse som i stor grad har aktører som lener seg på nostalgi, utprøvde design, og dermed trygge investeringer.
I dette og de kommende blogginnleggene vil jeg forsøke å utforske og analysere fenomenet nyproduksjon, konkretisert i norsk møbeldesign. Jeg skal plukke ut et eller to objekter som eksemplifiserer den norske møbelindustris fetisjering av fortiden, og hvordan dette fenomenet ikke kun inntreffer i kun designkultur, men i massekultur som helhet. De kommende bloggpostene må fungere som et kompass til en god semesteroppgave, og det er med det forbehold at innholdet vil kunne svinge noe i løpet av semesteret. For å komme frem må en først vite hvor en skal.
Designikonet "Bambi" Modell 56/1
Den funksjonalistiske arvens om i mellomkrigstiden rasjonaliserte både arkitektur, bestikk, og møbeldesign så etter andre verdenskrig en motbør i form av mykere og lunere ting. Den kalde og sterile funksjonalismens bruk av sort, stålrør og kvadratiske former, ble møtt av varme eksotiske tresorter som palisander, teak, og , avrundede kanter, og organiske materialer. Et kroneksempel på dette er lenestolen "Bambi" Modell 56/1 som ble tegnet av nordmannen Sigurd Resell i 1955, og produsert av Gustav Bahus Eftf. A.S i 1956. Stolen ble laget av den eksotiske tresorten teak, mens rygg og sete ble vevet i rotting. Det ble rettet noe kritikk ikke mot Bambi-stolen spesifikt, men mot den dominerende bruken av eksotiske materialer. Kritikere mente dette kom gjennom den danske møbelindustriens popularitet, og som følgelig at norsk industri ønsket å kapitalisere på samme mote. Likevel ble kritikken som kom ut på 60-tallet definert av å rette seg mot materialenes “falskhet”, og for å ikke være “norsk nok”. Tresorter som furu og bjørk ble portrettert som ærlig, ekte, og passende for akkurat norge.
Det er derfor interessant at nyproduksjonen av Bambi 56/1 som Fjordfiesta relanserte i 2021 blir laget i enten eik, eller valnøtt. To materialer med lysere toner enn den originale teak som Gustav Bahus produserte stolen i. Det er likevel tvilsomt at den ovennevnte kritikken fra 1960-tallet ligger til grunn for materialvalget, da hensyn som klima og miljø, eller at produksjonen foregår i Italia er det som faktisk er årsaken til materialvalget. Likevel kan det være mulig å knytte disse endrede designvalg til en kanonisering av den norsek designhsitorien, hvor lyse tresorter "bedre" representerer det "norske", "naturlige", og "ekte".
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere