Instax; Impulskjøpet

Høsten 2019 var det flust av alternativer tilgjengelige da jeg skulle begi meg ut på et nytt kreativt prosjekt ved hjelp av butchered varemerke-slogans og polaroid-bilder. Finn.no var fullt av annonser som promoterte de små runde kameraene som  “svært pent brukt” eller “nesten ubrukt”.

Jeg gikk for et hvitt kamera til kr 500,- som hadde tilhørende en liten veske med reim i imitert skinn. Etter å ha tatt toget ut til ingensteds møtte jeg en dame som sa at nå kom dattera til å bli fornøyd, for nå kunne hun nemlig bruke disse pengene på noe annet som hun hadde ønsket seg i det siste. Jeg tenkte det var vel naturlig for ungdom å gjøre impulsive kjøp som dette, og ikke klare å følge opp den opprinnelige entusiasmen.

Det tok mange uker før jeg fikk testet kameraet. Dessuten var ikke fotopapiret gratis heller, og bildekvaliteten var mildt sagt halvveis. Det var tydeligvis viktig med godt med lys rundt objektet! Jeg fant likevel omsider ut hvordan jeg kunne komme rundt disse enkle technicalities, og i dag er jeg på stadiet der jeg venter på at inspirasjonen bare skal komme, slik at jeg kan ta og rote rundt i skuffa etter det hersens kameraet og ta det fordømte bildet.

Om det er måneder eller år til et hvitt Instax 8 med imitert skinnreim kommer for salg i Oslo-området, er vanskelig å si, men en ting er sikkert - kameraet er, uten tvil, i svært god stand.