Bunad som symbol

Bunaden har gjennom historien vært et symbol for flere samfunnsdebatter. I 1905 markerte de som gikk i bunad motstand mot unionen med Sverige, og et angrep på samfunnseliten. I forbindelse med EF-avstemningen i 1972, ble bunaden et symbol på motstand til Det europeiske Fellesskapet. I 1994 ble den igjen et utrykk for "nei", i forbindelse meg EU-avstemningen. Samtidig som statsminister Brundtland, samme året, brukte bunaden under OL i Lillehammer med formål om å vise at man kan være rotnorsk og EU-tilhenger. Nå har bunaden fått nye symbolske verdier, som kampen mot klimakrisen men også økonomisk tilhørighet. 

Med kostnadene det krever for å få en ferdigsydd og pyntet bunad kan den ikke lengre representeres som et allemannseie. Det har blitt et statusplagg som ekskluderer og viser klassetilhørighet. Ideen om å lage plastbunader kom da Ødegaard ønsket å gi venninnen sin noe hun ikke hadde i 50-årsgave. Bunadene er sydd sammen av søppel som finnes i de aller fleste husholdninger: twistpapir, kontaklinsebeholdere, leverposteibokser, CD-plater, tappekran fra vinkartonger, plastbånd fra vedposer, julepynt og gaffateip er viktige elementer. Resirkulering har tidligere vært et levesett, men i nyere tid kan det også anses som et moteord. Formålet til Ødegaard var å gjøre søppel om til noe nydelig, og å oppfylle en bunadsdrøm.