Den estetiske opplevelsen

Ordtaket "Form follows function", som vi, i følge Designing Things- A Critical Introduction to the Culture of Objects av Prasad Boradkar, får fra Louis Sullivan, anses som en grunntanke i moderne design. I senere tid har det dog dukket opp nye måter å gjengi dette forholdet mellom form og funskjon på. "Form follows meaning" av teoretikerne Krippendorff og Butter (1989) og "Form follows emotion" av Harmut Esslinger (2006) er begge et uttrykk for ønsket om å forstå estetikkens rolle i en designprosess. 

Det er nok litt vagt å omtale estetikk så ofte, uten å gå litt nærmere på hva man faktisk mener med begrepet, i sammenheng med produktdesign. Det vi allerede kan antyde er at estetikk og smak handler om en subjektiv opplevelse. Filosofen Immanuel Kant's skriver i sin Kritikk av dømmekraften om smak og skjønnhet:

If we wish to discern whether anything is beautiful or not, we do not refer the representation of it to the object by means of understanding with a view to cognition, but by means of imagination we refer the representation to the subject and its feeling of pleasure or displeasure. The judgement of taste, therefore, is not a cognitive judgement, and not so logical, but is aesthetic-which means that it is one whose determining ground cannot be other than subjective. (1951:31)

Denne filosofiske beskrivelsen av en "estetisk opplevelse" kan ytterligere knyttes til produktdesign ved å vise til det tredje av Jerrold Levinsons (2003) tre fokusområder for estetikk: det første er Kunsten, som kreativ utøvelse. Det andre fokuset ligger på det estetiske egenskap, altså visse objekters karaktertrekk, som for eksempel grasiøst, dynamisk, skarpt. Det tredje begrepet er den estetiske opplevelsen: sinnstilstanden og bevisstheten som produktdesignere ønsker å stimulere i deres forbrukere. Ved å skape et spesifikt visuelt språk er designere med å på forme opplevelsen av et produkt. For min "ting", Technics-platespilleren og andre elektroniske musikkutstyr med funksjonalistisk/industrielt preg, kan det bety at man har forsøkt å skape/tilegnet seg et produkt som oppleves i harmoni med forbrukerens egne identitet og ustråling.