Steven Lubar i verket sitt ’Men/Women/Production/Consumption,' og Judy Attfield i sin ‘Barbie and Action Man: adult toys for girls and boys’ skriver om hvordan markedet fremstiller seg ovenfor kvinner og menn. Det er tydelige forskjeller å se, noe som naturligvis også gjelder moteverdenen. Det er et ideale for hvordan menn skal kle seg og for hvordan kvinner skal gjøre det samme. Chanel hadde en tanke om at en kvinne fortsatt kunne ose de samme verdiene som deres ideale - uansett om hun kledde seg i stramme korsetter eller i mer bevegelige, frie design.
Utvikling og modernitet på starten av femtitallet kunne ingen forutse på lang avstand. En som derimot hadde stort håp var madamoiselle Chanel. Idéen sto klar, nå måtte hun bare realisere den. Hun åpnet igjen dørene til butikkene hennes i 1954 og var klar for å gjøre sin del for å kjempe for kvinners frihet. Enda mer enn før profilerer Chanel klær som fremhever eleganse, bevegelse, minimalisme og rette linjer. Dette inkluderte Chanel-jakken. Alt i en tidsperiode som desperat trengte et åpnere sinn.
Avslutningsvis deler jeg igjen et sitat - denne gangen av Gabrielle "Coco" Chanel selv. Samme år ble hun nemlig spurt i et intervju hva som var det vanskeligste i hennes arbeid. Hun svarte
Enabling women to move with ease, to not feel like they’re in a costume. Not changing attidude, or manner, depending on the dress. It’s very difficult. And the human body is always moving.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere