Bjørn Hatteruds tekst "Hvorfor råner ikke kulturradikaliere", satte meg på tanken å bruke denne påstanden i min undersøkelse av sovekupeen, bare på en litt annen måte:
- Hvorfor velger kulturradikaleren å ta nattoget?
Å velge nattoget er et verdivalg. Det innebærer å prioritere annerledes, det er motsrøms, og retro.
Det finnes mange referanser til – og representasjoner av – nattog og sovekupéer i litteratur og film. Noen fremhever det eksklusive, som i Agatha Christies «Mord på orientekspressen», det eksotiske, som i Wes Andersons «Darjeeling limited», eller det nøkterne og begrensende, som i Agnar Mykles «Lasso rundt fru Luna.»
Det finnes en egen plass i hjertet mitt for NSBs sovekupéer. Fra det første møtet mitt med konseptet som tiåring har det knappe og funksjonelle mini-universet gitt meg forventings-puls og reisefeber. Jeg er gammel nok til å ha opplevd NSBs nattog til København med avgang kl. elleve om kvelden og ankomst i kongens by kl. ni morgenen etter; en slags magisk portal ut til Europa.
Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.
