Monstera Deliciosa – et ikon for den grønne estetiker?

Denne nøysomheten som man kan finne i dette utmalte trendbildet, er et resultat av mange aspekter, men på et overordnet plan har det en tilhørighet til det generelle trendbildet vi preges av i dag; den grønne bølgen. Vi ser en ny diskurs innen konsumkulturen; det skal være bra materialer, naturlig, unikt og riktig for miljøet. Og hva er vel mer naturlig enn plantene selv?

Mens den grønne bevegelsen på 70-tallet kan anses som en subkultur med sin utfoldelse gjennom aktivisme hovedsakelig på individ- og organisasjonsnivå, kan dagens miljøfokus ses på som en strømlinjeformet bevegelse, som ikke bare har sin utbredelse hos enkeltindivider, men som også drives videre på statlig og globalt nivå. Den grønne bølgen som fanget oss en etter en gjennom det kanskje nærmere siste tiår, er synlig i de mange felt og bransjer; bilindustrien med sine el-biler, matbutikker med kostnad for plastikkposer, flyselskaper med miljøavgift på flyvninger, utviklingen av laboratoriekjøtt, samt i utformingen av offentlig rom med urbane hager og vertikale plantevegger, og sist men ikke minst; i dekorasjonen av privatboligen. Kan plantene ses på som en bokstavelig innføring av den grønne bevegelsen i hjemmet vårt?

Planten som dekorasjon i hjemmet er på ingen måte noe nytt. Dens inntog var først en gang på 1500-tallet, da byene vokste, og det naturlige og uberørte stadig var lenger og lenger unna boligen. Plantene skulle gjerne være så eksotiske som mulig, og ble et slags symbol på velstand. De ble hentet fra fjerne verdensdeler, ut av koloniland og brakt inn i de vestlige hjem. I senere tid har det vært flere ikoniske planter å se i hjemmet, for eksempel Bregnens plassering i 90-talls tv-serien Friends, den borgerlige julestjernen i høytiden eller 2000-tallets Orkidé, for å nevne noen. Monstera Deliciosa innehar en lignende ikonisk kvalitet – den er estetisk subtil, den er ”utenlandsk” i sin form, den vokser fort, og den er et ypperlig tilskudd til et hjem hvor man ønsker å fremstå trend- og miljøbevisst.

Som Adam Arvidsson skriver om i sin artikkel ”From counterculture til consumer culture”, hvor scooteren Vespa fra Piaggio først var et ikon for en subkultur, før den ble adoptert av hvermannsen, og ble en del av en konsumkultur. På mange måter kan man trekke noen tråder mellom den grønne bølgens opprinnelse til Monstera Deliciosas plassering i norske hjem i dag. Plantene inntar en ikonisk rolle i trendkulturens Pantheon av designobjekter og innskriver seg blant disse. Vi kjøper dem for å uttrykke noe, tilegne oss en bit av en kulturell bevissthet vi ønsker å være en del av. Men planten er tvetydig i sin form og i sine egenskaper som designikon, fordi den er unik, naturlig og lever sitt eget liv. Det er et objekt som krever vår oppmerksomhet, vi kan ikke behandle den likegyldig, og lykkes vi med en plante har vi tilført hjemmet vårt et snev av det idealet den grønne bølgen oppfordrer oss til.