Objektets tvetydighet

I vårt forbrukersamfunn blir fysiske objekter til blanke ark vi fyller med mening. Gjennom diverse medier som Instagram, blogger og interiørmagasiner fremstår Monstera Deliciosa som ett av disse objektene. Den brukes som et symbol på en tid, en livsstil og en mentalitet som vi ønsker å identifisere oss med. Men er dette utelukkende symbolikk vi tilegner den? Kunne Monstera Deliciosa egentlig ha vært en hvilken som helst plante? Eller har den en iboende kvalitet som har gitt den en plass i dagens trendbilde?

Tidligere har jeg argumentert for at populariteten til Monstera Deliciosa har kommet av adopteringen av det jeg har kalt estetikerne. Etterfølgende med konteksten den har blitt plassert i. Man kan ikke si at det er sjeldent at estetikerne starter trender. Og når jeg tenker meg om – er ikke dette egentlig deres jobb? Er det ikke de vi ser til for å få inspirasjon, og for å løse gåten dekoreringen av hjemmet kan være?

Delvis kan man også si at det er formen som er grunnlaget for populariteten. Formen er unik, ulikt noe vi har sett i naturen tidligere. Eller? Var ikke vi også menneskene som kunne gledes av elg i solnedgang for ikke altfor mange tiår siden? Men hva symboliserte egentlig elg i solnedgang? Var det det nasjonalromantiske, det norske, det primitive hyttelivet? Eller var det lengselen til naturen, det uberørte, det naturlige? Er Monstera Deliciosa i ferd med å bli samtidens elg i solnedgang? Noe unikt, poetisk, fanget av de få – men rimelig snart kitsch, og kastet på dør av folket, fordi den simpelthen ikke passer inn i fremtidens trendbilde.

Parallellen til elg i solnedgang er nemlig kanskje ikke så fjern. Nå levde jeg ikke på 70-tallet, men vil tro at det ofte oppstod samtaleemner rundt de ulike utgavene av elg i solnedgang som hang på de mange vegger i de mange hjem. ”Hvor kjøpte du din? Hvor mye kostet din? Din er ganske rødlig, ja, min er litt mer grønn. Og større.” Av erfaring ligner disse samtalene mye på samtalene jeg har med mine konspiratoriske Monstera Deliciosa-venner og bekjente. ”Hvor gammel er din? Oi, din vokser veldig vertikalt, min ligger halvannen meter i horisontal retning. Tar hele stua!”  Om ikke avanserte kunstverk, så er de begge sannelig en samtalestarter.

”Du og jeg ville jo aldri kjøpt et eller annet objekt, bare fordi alle andre har det. Men det er liksom annerledes med monsteraen”, sa min samboer til meg her om dagen. Men hva er det egentlig som er annerledes? Monstera Deliciosa er egenrådig – den vokser fritt og som den selv vil. Vi projiserer våre menneskelige følelser over på den: når den henger, er den trist, når det har kommet ett nytt blad, er den glad. Vi gir den personlighet, fordi vi opplever at den er levende, den har et livsforløp. Monstera Deliciosa er i konstant forandring, og er det ikke i virkeligheten dette vi søker i vår moderne forbrukerkultur? Objekter som har et livsforløp, hvor vi er bevisst deres opprinnelse: hvordan de blir til, hva de lages av, hvor de kommer fra, og i siste ende – hvordan de brytes ned, gjenvinne eller gis videre. Objektets tilstedeværelse er ikke bare her og nå, det har en fortid og det har en fremtid.