Nå sikter jeg ikke til det trauste pappkruset med hank som du får trakterkaffe i på møter, men den klassiske to-go koppen med lokk som man drikker latte av, og ser litt kul ut med.
Å drikke kaffe i transit har blitt helt vanlig de siste 20-30 årene, og millioner av engangskopper produseres, brukes en gang og kastes over hele verden hver eneste dag. Engangsservise og bestikk representerer et enormt miljøproblem, og det designes og produseres stadig ulike gjenbruks-løsninger som et tilsvar til dette.
Men er vi rede til å gi slipp på den urbane frihetsfølelsen av miljøhensyn og drikke kaffen vår i en stasjonær kopp, og ikke hvor vi vil i en kopp vi kan bli kvitt?
Og hva krever en gjenbrukskopp av sin eier?
Er det like kult? Og er det egentlig mer miljøvennlig?
Det er min egen nye gjenbrukskopp fra ecoffe som setter meg på tanken om engangskopper. Jeg spør meg selv hvorfor jeg har kjøpt den. Hvorfor ble det akkurat den?
Hadde jeg ønsket meg varm kaffe burde jeg skaffet meg en termos, eller en vanlig “Statoil-kopp”. Men denne koppen fra ecofee, ( som ikke holder kaffen særlig varm ) ligner på en engangskopp, en to-go kopp med lokk. Den er helt identisk faktisk, og materialet føles også som papp..og jeg forstår at jeg har kjøpt en følelse.
En kopp er så selvfølgelig, dens eksistensielle opphav er helt innlysende i og med at alle mennesker må drikke. Mange ganger om dagen. Et eller annet hulemenneske kom på å gjenskape skålformen av sine egne hender til en "ting" som ble til skålen, glasset, koppen, - og etterhvert også engangskoppen.
Jeg starter letingen etter stoff om engangskoppens bakgrunn, noe som fører meg tilbake til en spennende historie fra USA på begynnelsen av 1900 tallet. Dette vil jeg skrive mer om neste gang.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere