Å skape positive fremtidsbilder

Konferansen het “Design og bærekraft” og foredragsholder var professor ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo,  Jan Capjon. Etter dette “utbruddet” ble jeg oppmerksom på samtalen deres, og spionerte mens jeg serverte. De snakket om positive fremtidsbilder, hvordan man må se for seg løsningene istedenfor å fokusere på problemer. At dette må være designernes måte å ta ansvar for å være med på å skape et mer bærekraftig samfunn.  

Jeg synes dette er spennende tanker, men hvordan overføre dette til min valgte tematikk om to-go kultur, engangskopper og  gjenbrukskopper?  

Jeg ser en linje fra menneskelige behov og problemer til innovative løsninger, og tenker at design må må ha som mål å tilrettelegge for oss. Men er det designerne i seg selv som må gå foran som gode eksempler og vise oss veien til endret adferd? Hvem må stå bak de positive fremtidsbildene for at vi skal vise en vilje til å forandre oss, og virker egentlig folkeopplysning?  

Innføringen av The Health Cup som jeg skrev om i et tidligere innlegg er jo et godt eksempel på et konkret samfunnsproblem som ble løst, men at koppen som ting hadde nye problemer og potensielle konsekvenser innbakt i seg,  som den gangen var umulig å forutse. Enganskoppen så nemlig dagens lys i et samfunn som sikkert stinket av skitt, men som samtidig var helt fritt for søppel. På vannvognas tid eksisterte ikke søppel eller skrot i den form vi i dag kjenner det. Alt ble gjenbrukt, og matrester og annet avfall var ikke et tema, for om man kvittet seg med noe var det alltids noen andre som plukket det opp og fikk bruk for det.  Ingen så et søppelproblem komme.

I følge nyervervet lærdom om script-analyse vet jeg nå at alle gjenstander har et script eller en bruksanvisning iboende i seg. Men er det slik at tingene i seg selv, også innebærer en slags mot-ting? Hammer og kniv er for eksempel uunværlige redskaper til en rekke fornuftige handlinger, men også ypperlige mordvåpen om de blir tatt ut av sin tenkte kontekst. Engangskoppen sier “kast (eller resirkuler) meg, gjenbrukskoppen sier “ behold meg og bruk meg på nytt”, men hva skjer hvis ikke forbrukeren lytter til dette?  

Miljøorganisasjonen “Fremtiden i våre hender” har prøvd å finne ut hva som er mest miljøvennlig av engangskopper og gjenbrukskopper, og i følge deres studie er det hvordan du bruker koppen som avgjør miljøkonsekvensene, bruksmønsteret er viktigere enn type kopp. Antall ganger du bruker koppen før du vasker eller kaster den har mer å si enn hva slags kopp du bruker. En gjenbrukskopp som brukes to ganger eller mer før du vasker den, er mer miljøvennlig enn en engangskopp som kastes etter en gangs bruk., og hvis du i snitt bruker en vanlig porselenskopp to ganger eller mer før du setter den i oppvaskmaskinen, er også den mer miljøvennlig enn engangskopper.

Men hvis du bruker engangskoppene flere ganger, eller hvis du vasker porselenskoppen etter hver bruk, er det faktisk engangskoppene som kommer best fra sammenligningen.  Den viktigste konklusjonen i studien er at miljøbelastningen krever mer av deg enn av hva slags kopp du bruker. Jo flere ganger du bruker en kopp før du vasker eller kaster den, jo bedre for miljøet. Det er altså vi som må forandre oss, men hvordan? 

https://www.framtiden.no/myteknusing/er-gjenbrukskopper-best-for-miljoet.html  

Min far som jobbet i reklamebransjen på 70 og 80 tallet sa bestandig at ingen vil bruke sykkelhjelm før det er kult og ingen vil slutte å røyke før det er harry. Han mente at skremselspropaganda aldri kom til å virke, og at en vilje til endring må skapes gjennom følelser av eierskap og  tilhørighet ( positive fremtidsbilder?) ikke gjennom overformynderi og forbud. Jeg vil si han til en viss grad har rett, selv om røykeloven fra 2004 er et godt eksempel på et forbud som hjalp. En upopulær avgjørelse for mange der og da, men et politisk grep som medførte en samfunnsendring som i dag er vanskelig å tenke vekk. I dag er jo faktisk sigarettrøyking sett på som harry og lite glamorøst, men er det på grunn av at vi ikke får lov lenger eller fordi de rike og vakre har gjort det trendy å tenke på helse? En kombinasjon av begge?  

 I avslutningen av Prasad Boradkars bok “Designing Things” henvises det til Thakara, J.”In the bubble. Designing in a Complex World 2005.”  som hevder at verden trenger en overgang fra mindless development to design mindfulness. Med dette mener han at designerne i fremtiden i større grad må levere verdi, skape verdier og holdninger. Det vil bli viktigere å fokusere på service, løsninger fremfor ting - og avstå fra å oversvømme verden med meningsløse ting.  

Boradkar mener at disse anbefalingene er en åpen appell til designere til å fullstendig revurdere hele forholdet mellom mennesker og ting. Han hevder at å inspirere til og endre dette vil utvilsomt bli en lang prosess som innebærer gjennomtenking på en annen måte enn vi er vant til, og at vi må ut av comfortsonen. Det må nytenkning til i forbindelse med sosiale, økonomiske, politiske og miljømessige emner omkring produksjon og distribusjon og ikke minst hvordan vi forbruker ting.

I Storbritannia vurderer man forbud mot engangskopper innen år 2023. Kan kaffe i pappkrus på farten være like usmakelig og ekkelt som røyking om noen år?