V2020

Denne finurlige stål-sammensettingen av en kaffebrygger ser kanskje litt merkelig ut til å begynne med, men er egentlig mye mer logisk når man ser mer nøye etter.

På en spasertur gjennom Birkelunden Marked fant jeg en skål i sølv.

I Fashioning Value - Undressing Ornament, 2015, undersøker Femke de Vries hvordan materielle objekter stadig har fått nye lag av ornamentikk, noen fysiske, andre i form av verdier, ideer eller mening. Som tittelen røper, har De Vries motebakgrunn. Jeg vil også se på et eksempel fra kontemporær mote i dette blogginnlegget.

I første blogginnlegg skrev jeg om polaroidkameraet. Fra før hadde jeg egentlig ikke noe spesielt forhold til kameraet, foruten å ha sett de ikoniske små fotografiene med hvit ramme rundt utallige ganger. Men etter innlegget begynte jeg å merke meg hvor mange steder i samfunnet en kan legge merke til det kulturelle avtrykket polaroidkameraet faktisk har satt. For eksempel da jeg var på besøk hos ei venninne, og ser at hun har hengt opp bilder på soveromsveggen av ulike sosiale sammenkomster, med påsatt hvit polaroidramme. I semesteroppgaven har jeg derfor valgt å skrive om nettopp Polaroidkameraet.

I forrige blogginnlegg skrev jeg oppsummerende om Sven Ivar Dysthe sitt gjennombrudd med 1001-serien, samt hans vei til å bli en av norges mest anerkjente møbelsnekkere. Jeg skal nå forklare i dybden hvordan 1001 AF er konstruert og dens videreutvikling, samt kort om skandinavisk filosofi, som jeg skal knytte objektet opp mot i semesteroppgaven.

Cybertruck – Teslas første mannlige “kjønnede” kjøretøy?

Det er spesielt to faktorer ved Cybertruck som gir den et mannlig preg. Det vil si (ved første blikk) i forhold til Teslas tidligere produksjonsbiler. Det første årsaken er de kantede formene av designet. En kantet bil er uvanlig maskulint hvis man tolker avrundede former som feminine. Som f. eks på Model S. Det andre er naturligvis den tiltenkte rollen som pickup-truck.

Den observante følger vil ha observert at lampen igjen har vokst. Birdy produseres i dag både som vegglampe, bordlampe og - som her - som gulvlampe. Både helt oppe ved lampeskjermen og i overgangen mellom stangen fra gulvet og armen som holder skjermen er det ledd som gir muligheter for å dreie elementene i forhold til hverandre i alle tre roterende frihetsgrader. Den lange armen gir i tillegg svært gode muligheter for å rette lyset dit man trenger det, for eksempel hvis man skal lese. Den tunge foten mot gulvet sørger for at lampen står støtt når man stiller på den.

Som tidligere nevnt er denne lampen en kopi av en original som ble designet midt på 50-tallet og satt i produksjon igjen av Northern.no i 2013. 

Hvorfor?

Som nevnt i forrige tekst, var Arts & Crafts bevegelsen en idealistisk bevegelse som var opptatt av gode arbeidskår og kvalitetsdesign. De arbeidet for å motvirke den stadig økende distanseringen mellom arbeiderne og deres produkter.

Enigma-lampen er en bruksting, en taklampe designet for å gi lys. I tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet den estetiske opplevelsen lampen gir, hvordan den skulpturelle konstruksjonen av lette, svevende akrylringer reflekterer og sprer lyset på en myk og behagelig måte. Selv med lyset slukket, henger lampen som en lite dominerende og lett flytende skulptur i rommet; og når lyset slås på, forsterkes den skulpturelle virkningen og lysets spredning tilfører en opplevelse av velbehag til rommet. Lampen er designet for å kunne industrielt framstilles og masseproduseres for å nå mange kunder og gi produsenten god avkastning. I dette blogginnlegget vil jeg reflektere mer inngående om estetikken i kunst og design. Kan kommersielle produkter ha varig og universell estetikk, og kan kommersielle produkter kalles kunst?

Lansert i 1971; Norges kanskje største møbelsuksess gjennom tidene, Stressless varemerket, har neste år vært 50 år på markedet, og er fortsatt produsenten Ekornes største produktmerke. Kun IKEA produserer mer møbler i Norden, og med en eksportandel på 94,9%, kan en spekulerer i om ikke varemkerket Stressless® er nordmannens fremste eksempel på å bringe sin design ut i verden. 

Historien om Kähler begynner i 1839 da pottemakeren Herman J. Kähler fra Holstein åpnet et lite keramikkverksted ved Kindhestegade i Næstved. Det er imidlertid først da hans sønn Herman A. Kähler overtok verkstedet i 1875 at det keramiske eventyret virkelig begynner

Med produksjonen av internasjonal kunstkeramikk ble grunnlaget lagt for en av keramikkhistoriens største danske suksesser. Med kunstnerisk erfaring formidlet fra generasjon til generasjon og stor innsikt i leirens mangfoldige formpotensial, har Kähler nå i 180 år gitt navnet til det ultimative innen dansk kunstkeramikk.

Siden etableringen i 1839 har Kähler blitt presentert på utstillinger og museer over hele verden, og visjonen er å gjenskape Kähler som et internasjonalt anerkjent keramikkfirma med en sterk kunstnerisk arv.

Mange designere og bedrifter har de siste tiårene gått inn for å produsere mer bærekraftige produkter, og flere merker har også etablert ulike samarbeid med veldedige organisasjoner som fremviser et økt fokus på en global form for etisk praksis. Å ta hensyn til et produkts totale livsløp har blitt en sentral problemstilling, hvor designere har forsøkt å produsere produkter som kan resirkuleres eller komposteres, og hvor mange bedrifter også prøver å betale for skaden eventuelle materialer og produksjon medfører miljøet gjennom å f.eks. plante trær eller donere penger. Til tross for at dette er gode tendenser viser det også til en logikk hvor vi prøver å bøte på skaden vi gjør fremfor å bidra til et større globalt økosystem på positivt vis gjennom våre produksjons- og konsumerpraksiser. Dette er noe New York designeren Charlotte McCurdy har valgt å problematisere gjennom produksjonen av en karbon-negativ regnjakke.

Av de mange bilmodellene som har blitt produsert, er det noen produkter som har hatt en mer vedvarende effekt enn andre. At et industrielt designs suksess i større grad avhenger av samtidens samfunnstilstand er ingen overraskelse, og slik historien viser har det blitt produsert en enorm mengde med ulike design for å møte forbrukersamfunnets krav. I mitt forrige blogginnlegg snakket jeg om Dodge La femme, et Chrysler-produkt rettet mot den kvinnelige sjåføren. Men et kanskje mindre kjent aspekt er de kvinnelige industrielle designernes rolle innenfor bilproduksjon. Mer spesifikt en gruppe kvinners rolle i gigantprodusenten General Motors på 50-tallet.

Som nevnt i forrige innlegg var det i tidligere tider vanlig for både menn og kvinner å gå med skjørt og kjolelignende kjortler. Men hva var det som gjorde at skjørtet etterhver utviklet seg til å bli et plagg kun forbeholdt kvinner?

I sin monografi om Henrik Bull, løftet kunsthistoriker Stephan Tschudi-Madsen frem et interessant begrep: møbelarkitektur. Dette var et begrep som var i bruk i Bulls samtid, og som vitner om datidens bevisste oppløfting av kunsthåndverket som disiplin. Gjennom den industrielle revolusjonens masseproduksjon av møbler, forsvant kunstneren fra prosessen, og flere bevegelser, som the Arts and Crafts Movement, søkte etter en tilbakevending til kunsten og håndverket.

Arts & Crafts bevegelsen var en idealistisk bevegelse som hadde helhetlig kvalitetsdesign, tradisjonshåndverk og gode arbeidskår i fokus. Bevegelsen oppstod som en reaksjon mot den stadig økende og lite bærekraftige masseproduksjon i samtiden. Tradisjonelt håndverk fra 1860-tallet og fremover, og særlig gjenstander som Sussex-stolen hadde en stor innflytelse på Arts and Crafts bevegelsen som startet på 1880-tallet.

Vårsolen glimter til og minner om plantesesongens start i april. Ledig tid går til diverse hageinspirasjon og tips til plantestell via digitale plattformer. Det er en jungel av tips fra et mangfold av planteentusiaster på nett, men de fleste deler en felles bruk av blomsterpotter i terrakotta. 

Et knudrete, ujevnt, klumpete, rått, solid, lyst, blankglassert beger, en kopp eller bolle - er den laget av et barn? Eller kanskje den er laget av en kunsthåndverker? Denne keramikkgjenstanden er ikke dreiet, den er bygget, eller formet ved å dytte, dra, hule ut og klemme leiren på plass. Den er helt flat under, stabil, brukbar som te- eller kubbelysholder, saltkar, tacobolle til koriander eller hakket løk, eller som borddekorasjon. Sidene er passe tynne, passe gjevne i tykkelse. I undersiden er initialene ABC presset inn med noe skarpt mens materialet fremdeles var formbart.

Jeg har valgt å endre objekt til Svein Ivar Dysthe sin 1001 AF Armchair, en stol fra Dysthe sin debutkolleksjon 1001. Et norsk designprodukt som slo igjennom internasjonalt i 1960 da Dokka Møbler presenterte kolleksjonen på den internasjonale møbelmessen i Köln. Jeg valgte å endre til denne stolen på grunn av fascinasjonen for norsk historie og design, og som en hyllest til Svein Ivar Dysthe som gikk bort tidlig i mars i år.