Alida Kjellsen

Enigma-lampen er en bruksting, en taklampe designet for å gi lys. I tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet den estetiske opplevelsen lampen gir, hvordan den skulpturelle konstruksjonen av lette, svevende akrylringer reflekterer og sprer lyset på en myk og behagelig måte. Selv med lyset slukket, henger lampen som en lite dominerende og lett flytende skulptur i rommet; og når lyset slås på, forsterkes den skulpturelle virkningen og lysets spredning tilfører en opplevelse av velbehag til rommet. Lampen er designet for å kunne industrielt framstilles og masseproduseres for å nå mange kunder og gi produsenten god avkastning. I dette blogginnlegget vil jeg reflektere mer inngående om estetikken i kunst og design. Kan kommersielle produkter ha varig og universell estetikk, og kan kommersielle produkter kalles kunst?

Enigma-lampen er først og fremst en funksjonell lyskilde, designet for en produsent (Louis Poulsen) som et kommersielt produkt; men den gir meg - og sikkert mange andre - også en estetisk opplevelse. Det vil si at den påvirker sansene mine, de flytende lysringene gir en svevende opplevelse, - en slags løftet og behagelig stemning. Samtidig vet jeg at lampen er et kommersielt produkt, designet for å kunne masseproduseres, nå mange kunder og gi produsenten god avkastning.

God design er vel ofte markedsdrevet (kommersiell), men kan god design også være estetisk og defineres som kunst? Og kan kommersialisering ødelegge kunsten?

Våre assosiasjoner til tradisjonell  japansk arkitektur er forbundet med treverk, enkle konstruksjoner med ærlig og estetisk materialbruk, hvor opplevelsen inngir letthet og åpenhet til naturen omkring. Japan er svært integrert og påvirket av vår vestlige verden, men i sin modernisering har  svært mange arkitekter – og designere – beholdt sin inspirasjon for det enkle japanske huset. Tilknytningen til naturen, det enkle, utnyttelse av lyset, samtidig som utformingen av bygg/rom/gjenstander er uløselig knyttet til bruken av dem, preger den nordiske arkitekturen, og kanskje særlig den skandinaviske funksjonalismen. Her har den japanske og nordiske arkitektur- og designkulturen mange fellestrekk.

Derfor er det kanskje ikke så underlig at skandinaviske arkitekter og designere har latt seg inspirere av Japan. Og da heller ikke så underlig at den anerkjente lampeprodusenten Louis Poulsen (grunnlagt 1874) har knyttet til seg japanske designere, - som Schoichi Uchiyama.

Svevende lys-ringer i rommet, lette og skyggeaktige i dagslys, mer lysende og kraftige, skulpturelle og nærmest saturn-lignende om kvelden, når lyskilden tennes og lampen sprer et elegant og indirekte lys til menneskelig aktivitet og gjenstander i rommet.

I dette blogginnlegget vil jeg dele min egen opplevelse av denne lampen; likevel en opplevelse som ikke er upåvirket av designeren Uchiyamas egen filosofi bak akkurat dette objektet. I senere blogginnlegg vil jeg gå dypere inn i filosofien, de kulturelle rammer, form, materialbruk, estetikk, samt mulighetene for masseproduksjon og refleksjon rundt det ikoniske ved denne lampen.