Design, estetikk og kunst - relatert til Enigma 425

Estetikk i kunsten har en historisk forankring i filosofien (jfr. filosofene Heidegger og Adorno). Denne filosofitradisjonen - konsentrert rundt "fine art" - har viet lite oppmerksomhet til det vi kaller design, men i vår tid opplever vi en økende interesse for det vi kaller design og estetisk design. I sin bok "The Aesthetics of Design" utgitt i 2013, knytter professor Jane Forsey designestetikk til opplevelse av tingens/funksjonens skjønnhet; den opplevelse vi kan ha ved å bruke gjenstanden, rett og slett det at vi opplever glede og velbehag ved bruken av hverdagens gjenstander. Estetisk design kan altså knyttes til "ting" som påvirker sansene våre og som oppnår en emosjonell reaksjon hos oss som forbrukere. Designere som virkelig forstår estetikkens vesen kan nyttiggjøre seg dette i sin streben etter å skape bedre produkter og løsninger.

Akkurat dette, å forstå estetikkens vesen og utnytte dette i designet av en kommersiell lyskilde, kan vi kanskje si at Shoichi Uchiyama har forstått; - eller kanskje mest at produsenten Louis Poulsen forsto og så potensialet i Uchiyama da de hyret han som designer.  Uchiyama uttrykker selv en særskilt opptatthet av lysets og lyskildens egenskaper og effekten som skapes på omgivelsene. Forholdet mellom funksjonalitet og estetikk står helt sentralt i hans designprosess. Estetikken, dyrkingen av den kunstneriske utformingen, er en helt integrert del av funksjonen i Enigmalampen. Materialbruken er beskjeden, har lite volum og veier lite, industristøpte akrylringer som henger i tynne metalltråder tilrettelegger for kommersiell produksjon. Det særegne designet hentyder til noe svevende, endelig og uoppnåelig (planeten Saturn?), samtidig som lysvirkningen skaper velvære i rommet og lysskinnet fra den skulpturelle lampen framhever også andre kvaliteter i rommet.

Lampen har vært i kommersiell produksjon siden 2003 og betraktes fortsatt som et ettertraktet og moteriktig produkt innen lysdesign. Designet er unikt, men den enkelte lampe er ikke unik, lampene er industrielt masseproduserte uten preg av håndtverksmessig "touch of hand", som i "Art&Crafts" kunsten. Likevel; selve designet er unikt, særegent og beundringsverdig over tid, og produktet har estetiske, materielle og produksjonstekniske kvaliteter.  Enigmalampen selger, og den  synes å være et produkt som vi mennesker vil bære med oss i lang tid framover.

Er da Enigmalampen kunst? Store norske leksikon definerer kunst som en "kulturytring hvor utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt". 
Innenfor en slik definisjon kan vel Enigmalampens design defineres som kunst.

Kan så utstrakt kommersialisering ødelegge kunsten? Det kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg.