Uchiyamas Enigma lampe 425

Svevende lys-ringer i rommet, lette og skyggeaktige i dagslys, mer lysende og kraftige, skulpturelle og nærmest saturn-lignende om kvelden, når lyskilden tennes og lampen sprer et elegant og indirekte lys til menneskelig aktivitet og gjenstander i rommet.

I dette blogginnlegget vil jeg dele min egen opplevelse av denne lampen; likevel en opplevelse som ikke er upåvirket av designeren Uchiyamas egen filosofi bak akkurat dette objektet. I senere blogginnlegg vil jeg gå dypere inn i filosofien, de kulturelle rammer, form, materialbruk, estetikk, samt mulighetene for masseproduksjon og refleksjon rundt det ikoniske ved denne lampen.

stue

Eget bilde av 2 stk Enigma 425 over spisebordet

 

Uchiyamas designlampe 425 fra 2003 – et ikonisk design?

Svevende lys-ringer i rommet, lette og skyggeaktige i dagslys, mer lysende og kraftige, skulpturelle og nærmest saturn-lignende om kvelden, når lyskilden tennes og lampen sprer lys til menneskelig aktivitet og gjenstander i rommet. Lyskilden er skjult slik at lampen ikke blender betrakteren, og de tynne, horisontale svevende tallerkener sprer lyset på en lagvis og elegant måte. 

Slik er min umiddelbare opplevelse av Enigmalampen (den første 425 og senere flere varianter i serien), designet av japaneren Schoichi Uchiyama i 2003. Designeren grunnla sin egen tegnestue i Tokyo i 1977. Han har vunnet flere renommerte designpriser, som Good Design Award i Japan i 1984, samt den tyske IF Design Award i 1985, 2004 og 2007. Rundt årtusenskiftet ble Uchiyama en av de kjente lampedesignerne til den historiske, danske lysprodusenten Louis Poulsen (grunnlagt i 1874). På sin hjemmeside (www.louispoulsen.com) presenterer firmaet sin filosofi som forankret i «den skandinaviske designtradisjonen der form følger funksjon, og hvor produktenes funksjon og design er skreddersydd for å reflektere og støtte rytmen i det naturlige lyset.»  «Vi designer for å forme lys»!

Uchiyamas Enigma passer godt inn i Louis Poulsens filosofi om lysdesign, og den representerer også en nyfortolkning av flerskjermsystemet. Louis Poulsen sier om enigmalampens design at den er en kombinasjon av japansk ynde og skandinavisk enkelhet. Uchiyama arbeider grundig og reflektert med designprosessen, der han mener at kontroll av lyseffekten er nødvendig for å oppnå belysning av høy kvalitet. Han undersøker intensitet og farge i lyset, skyggene på gjenstandene og armaturens estetiske uttrykk. Om enigma-serien skal han selv ha sagt at den har vært et forsøk på å oppnå et mykt og blendfritt lys, variasjon av lysstyrken (lampen er dimbar), skjønnhet i graduering og form, og skape et behagelig lys som gir betrakteren en følelse av velvære.

Personlig ønsket jeg meg en Enigma-lampe for vel 10 år siden, da vi bygde hytte. Men Louis Poulsen-lamper er kostbare og passet ikke med «hyttebudsjettet». Nå har vel 10 år gått, økonomien er bedre, lampen er like attraktiv og gjennom masseproduksjon relativt billigere, så nå eier jeg ikke bare en, men sågar to – som speiler hverandre, - som skinner på gjenstandene rundt.

I kommende blogg-innlegg vil jeg gå dypere inn i filosofien bak designet, relatert til japansk og skandinavisk design og arkitektur, drøfte materialbruk, form og estetikk, produksjonsopplegget, samt vurdere det ikoniske (det som er unikt, annerledes og beundringsverdig over tid) ved designet av Enigma-lampen.

Av Alida Birkeland Kjellsen
Publisert 12. feb. 2020 11:26 - Sist endret 12. feb. 2020 11:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.