Henrik Bull - det nasjonale og det internasjonale

Arkitekt og formgiver Henrik Bull var sønn av en av Norges aller største arkitekter, Georg Andreas Bull, som stod bak flere betydningsfulle bygninger i hovedstaden, som Østbane- og Vestbanehallen, samt villaene på Homansbyen. I Henriks familie var flere viktige skikkelser i norsk kulturliv, som fiolinist Ole Bull og maler Knud Bull. Det var en stor interesse for norsk kultur og historie, som må ha satt sitt preg på Henrik, da han valgte å følge i sin fars fotspor.

I likhet med faren, dro Henrik til Tyskland for å studere. Dette var vanlig på denne tiden, ettersom det ikke fantes høyere arkitektutdanning i Norge. Bull tok eksamen ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin i 1887, og vendte så tilbake til Kristiania, hvor han skulle få flere betydningsfulle oppdrag. G.A. Bull var kjent for å reise rundt i Norge for å måle opp stavkirker og viktige historiske bygninger. Dette var en vanlig metode blant datidens arkitekter, som Herman Major Schirmer senere gjorde til en del av utdannelsen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Henrik gjorde også som faren, og hans oppmålinger av historiske norske bygg ble avgjørende for hans virke som formgiver. Denne tilnærmingen handlet om å forstå proporsjoner og mål på fortidens byggeskikk, og la disse bli førende i utformingen av nye uttrykk.

 

Denne interessen for fortidsvern og historie fikk sitt uttrykk i ulike historiserende stilretninger. Blant disse regnes ofte dragestilen som en av de siste, hvor arkitekt Holm Hansen Munthe var blant de fremste formgiverne. Munthe ledet an i utviklingen av en ny, nasjonalt forankret byggekunst i tre, basert på tradisjonelle stabbur og stavkirker. Munthe arbeidet for øvrig sammen med G.A. Bull, da sistnevnte var Stadskonduktør i Kristiania.

 

Dragestilen regnes ofte som en avlegger av sveitserstilen, men der dragestilen var tuftet på en interesse for norske tradisjoner og historie, var sveitserstilen internasjonalt orientert. Som nevnt ble landets arkitekter stort sett utdannet i Tyskland, og det er her vi finner opphavet til sveitserstilen - som altså har et noe misvisende navn. Motiver ble hentet fra hele Europa, og resultatet var en internasjonal, eklektisk stil, som ble meget populær.

 

Både nasjonale og internasjonale strømninger var altså gjeldende da Bull begynte sitt virke som arkitekt. Han kom til å vise seg som en selvsikker formgiver, da han på radikalt vis sammenblandet både nasjonale og internasjonale strømninger i en svulstig hybrid. Nærmere århundreskiftet gjorde Art Nouveau og dens tysk-østerrikske variant Jugenstil, seg gjeldende i norsk arkitektur og design. Bull ble en pioneer, og den ledende utøveren. Samtidig som han var orientert om den nye internasjonale stilen, forankret han den i den nasjonale dragestilen. Blant hans mest kjente eksempler, finner vi de arkitektoniske Gesamtkunstwerkene Historisk museum og regjeringsbygningen, samt dekorative arbeider for gullsmed David Andersen. Han designet også møbler, hvor den rikt utskårne sofaen i tre, beskrevet i et tidligere blogginlegg, er et høydepunkt.

Emneord: Henrik Bull, dragestil, Art Nouveau, Jugenstil, sveitserstil Av Eirik Stokke
Publisert 24. mars 2020 12:10 - Sist endret 24. mars 2020 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.