Sofaen fra 1896 er et godt eksempel på Bulls virke som designer. Den er et kroneksempel på tidens dragestil, og man ser tydelige referanser til art nouveau i det organiske formspråket. Sofaen ble tegnet på oppdrag for Den norske Haandverks- og Industriforening i Kristiania, for å stilles ut på Stockholmsutstillingen i 1897 og produsert av A. Huseby & Co. Treskjærearbeidene ble utført av Lars Kinsarvik og John Borgersen. Dette praktmøbelet var bare ett av en rekke objekter Bull stilte ut i Stockholm, alle i dragestil.
Henrik Bull ble formgiveren som fremfor alle fikk definere denne epoken i norsk design- og arkitekturhistorie. Han var utdannet arkitekt, og er i dag mest kjent for sine monumentale bygg i Oslo: Nationaltheatret, Historisk museum og den opprinnelige regjeringsbygningen. Bull arbeidet med disse bygningene som Gesamtkunstwerk, og spilte rollen som arkitekt og designer, ned til hver minste detalj. I arbeidene sine forente han internasjonale strømninger med nasjonalt særpreg. Bull hentet inspirasjon fra art nouveau, og særlig den tysk-østerikske Jugendstilen. Disse impulsene kombinerte han med motiver fra norsk tradisjon, og da særlig den intrikate dragestilen.
Jeg er fascinert av hvordan den nye stilen så tydelig refererte til fortiden, og hvordan design ble en helt sentral del av nasjonsbyggingen. Kanskje denne historien være relevant også i dag, og gi en økt forståelse av fascinasjonen for fortidens former og motiver, som i høyeste grad er gjeldende også i dag.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere