The Kingdom of Beauty

Yanagi (født 1889, død 1961) var en japansk kunstkritiker, filosof og grunnleggeren av Mingei-bevegelsen i Japan. Mingei betyr “håndlaget kunst av vanlige folk” eller “folkekunst” og er både en filosofisk teori og en fysisk samling av objekter utstilt i egne museer i Japan.

Q: What is the special quality of beauty in crafts?
A: The special quality of beauty in crafts is that it is a beauty of intimacy. Since the articles are to be lived with every day, this quality of intimacy is a natural requirement. Such beauty establishes a world of grace and feeling.
s.198

Jeg slo direkte opp i denne delen av boken hvor Yanagi går gjennom strukturen av hans filosofi gjennom en rekke av rett på sak spørsmål og svar. Han både spør og svarer selv for å samle og oppsummere argumentasjonen hans. For å skjønne denne strukturen må jeg nevne de ulike typene håndverk Yanagi organiserer alle gjenstander i:

- Folk crafts
- Artist crafts / Individual crafts
- Guild crafts
- Industrial crafts
- Aristocratic crafts
s.198

«Folk craft» oversetter til folkekunst eller brukskunst, kriteriet her er alt det skal være håndlaget, usignert og tilgjengelig i pris og mengde for folket. Nest kommer kunsthåndverk med en mer gjennomtenkt og finurlig estetikk. Kunstnerens individuelle preg kommer før brukbarhet, og prisen er høy. Det laugsorganiserte håndverket fra tiden rundt middelalderen er preget av kvalitetskrav og tittelbeskyttelse som sikret høy kvalitet og regulerte priser. Et system Yanagi hevder også sikrer god moral. Industriproduksjon er masseproduserte gjenstander laget med hjelp av maskiner.  Mesénstøttet håndverk er håndverk og utsmykking laget på bestilling av konge, kirke og velstående.

Det er tydelig at Soetsu Yanagi setter kategorien «folk craft» høyest og ganske letthendt strekker linjer mellom gode og dårlige gjenstander. De gode produktene har karakteristikker av sannhet og skjønnhet. Gjennom «folk craft» finner han inngangsporter til det han beskriver som et endemål, et slags nirvana i hans filosofi: “the Kingdom of Beauty”. I andre kapittel av læreboken vår av Mads Nygaard Folkmann, Designkultur, Teoretiske Perspektiver på Design (2018) støter jeg også, overraskende for en nybegynner i designteori, på en diskusjon om designepistemologi.

Q: Is there hope for revival of folk art?
A: I have not abandoned hope, but I have little hope under the existing order, for it does not recognise truth and beauty, and it is perfectly clear that from a religious, a moral, or even an economic way, the present capitalist system is untenable.
s.209

Folkemann sier:

“…man kan heller ikke sige, at de kan være “sande” eller “falske” som en absolut modsetning; de kan derimod godt i en graduering være “gode” eller “dårlige”, afhengingt af hvor meget nyt de bringer med seg. Med det skyldes også, helt enkelt, det subjektive perspektiv i udviklingen av design…”
s.48

Den oversatte utgaven av The Unknown Craftsman er introdusert av keramikeren Bernard Leach, en nær venn og samarbeidspartner for Yanagi gjennom mange år. I introduksjonen peker han på et eksempel hvor de mener håndverk, mekanisk produksjon, design og industri har oppnådd en akseptabel symbiose:

…Yanagi [...] had found in Denmark the use of a new kind of designer of furniture for contemporary life. There a bridge was thrown across the chasm that has long kept handicraftsmen and designers in industry apart. Danish architects started with practise before theory. They only came to their drawing boards after an apprenticeship in handling wood, stone, brick, etc. Therefore they embraced and understood both the hand and the machine and could and did employ both.”
s.96

Et annet tangeringspunkt i designteorien presentert av Nygaard Folkmann og Yanagi er å finne i ideen om “tavs viden” (p.55 Folkmann) M. Polanyis tacit knowledge: taus kunnskap eller erfaringsbasert kunnskap. Folkmann refererer til Donald Schöns bok The Reflective Practitioner (1983) og skriver:

Han [Schön] peger på, at der er en type viden, der udtrykker sig igennem praksis og som en refleksionsstruktur, som man bringer ind i arbejdet, når man ikke presser en teori ned over praksis, men aktualiserer et eksisterende reservoir af viden i seg.
s.56

Hos Yanagi finner vi mange hjertesukk over det hjerteløse og kalde i de maskinlagde objektene vi omgir oss med.

“Machine-made things are children of the brain; they are not very human. The more they spread, the less the human being is needed. What seems to be a great advance is also a great step backward; the desire for the natural as opposed to the artificial surely has some basic, unchanging significance.”
s.108 skrevet av Yanagi i 1954

Folk art som Yanagi snakker om er en hel estetikk som også rommer ritualer, hverdagsscenarioer, måter å leve livet på, samt estetiseringen av denne livsstilen. Dette bærer med seg en japansk filosofi hvor begreper som Zen og Getemono har anerkjent verdi. I lesingen fra mitt vestlige perspektiv med en mer avstumpet følsomhet for objektenes egen balanse mellom det perfekte og det uperfekte, kan det være vanskelig å sette seg inn i Yanagi sin Mingei filosofi. Men denne måten å forstå den materielle verden har en overførbar verdi til våre konsumerliv i Norge. Yanagi sitt univers er en komplett, Japansk livsstil.