Matilde Strand

I første blogginnlegg skrev jeg om polaroidkameraet. Fra før hadde jeg egentlig ikke noe spesielt forhold til kameraet, foruten å ha sett de ikoniske små fotografiene med hvit ramme rundt utallige ganger. Men etter innlegget begynte jeg å merke meg hvor mange steder i samfunnet en kan legge merke til det kulturelle avtrykket polaroidkameraet faktisk har satt. For eksempel da jeg var på besøk hos ei venninne, og ser at hun har hengt opp bilder på soveromsveggen av ulike sosiale sammenkomster, med påsatt hvit polaroidramme. I semesteroppgaven har jeg derfor valgt å skrive om nettopp Polaroidkameraet.

De senere årene har stringhyllene inntatt norske hjem for fullt. Et kjapt søk på nett viser utallige sider hvor du kan få kjøpt både det originale hyllesystemet, men også andre varianter av klassikeren. I fjor fylte Stringhyllen hele 70 år, og det er dermed ganske oppsiktsvekkende at den ennå holder stand med et design som har holdt seg relativt likt siden oppstarten.

Valget for tema på nummer to i rekken av blogginnlegg falt på noe jeg bruker minst en gang hver dag, veldig ofte flere. Nemlig min alltid så pålitelige AeroPress som sikrer meg en god kopp kaffe hver morgen. Jeg ble introdusert for den for noen år siden av ei jeg bodde med, og da jeg etter hvert flyttet for meg selv og ble så glad i (og avhengig av) kaffe at jeg måtte investere i en egen kaffebrygger bestemte jeg meg for å prøve ut en slik selv. Og jeg har aldri sett meg tilbake.

Da polaroidkameraet ble lansert for offentligheten i 1948 vakte det, ikke overraskende, stor oppstandelse. Aldri før hadde man kunne ta et bilde, og få se resultatet i løpet av bare noen få sekunder. Grunnleggeren av Polaroid, Edwin Land, fikk ideen under en ferie i 1940 da hans tre år gamle datter utålmodig spurte om hvorfor hun ikke fikk se bildet han nettopp hadde tatt av henne. I løpet av fem år var ideen realitet. I dag er polaroidkameraet så å si synonymt med instantkamera, selv om firmaet ikke lenger er den største produsenten.