Birdy Floor - Var alt bedre før?

Den som hos Northern.no tok avgjørelsen om å sette lampene i produksjon igjen sier:
«- Kulturhistorien er viktig å ta vare på. Lampene er vakre, har betydd noe og fortjener å leve videre. 
- Mange liker det de har sett før; de er gjenkjennbare produkter. De nye lampene ble lansert i en tid da man var ekstra opptatt av etterkrigsdesign. Kanskje det var derfor de traff markedet?»

Denne typen retro design formidler ikke bare en hjemmefølelse, men det skaper også en spesifikk forbindelse med betrakteren. Årsaken er trolig enkel, men ganske kraftig - det fremprovoserer nostalgifølelse. Mye nytt er noe godt glemt gammelt, men retro design appellerer også til de unge.

Bilindustrien
Hvis man søker å finne ut mer om hvorfor gamle bilmodeller settes i produksjonen igjen får man raskt utfordringer. For noen nye bilmodeller som er laget etter gammel modell kan det virke som det bare er navnet man har videreført. Den opprinnelige Folkevognen var en luftkjølt bakhjulsdrevet bil med motoren bak (kallenavn Beetle på engelsk), mens den nye (New Beetle) er en vannkjølt forhjulsdrevet bil med motoren foran. Utenpåliggende skjermer og samme kallenavn har de riktignok begge to, men er det nok?

Fiat 500 var opprinnelig en bakhjulsdrevet bil med motoren bak, mens den nye (New 500) er en forhjulsdrevet bil med motoren foran. Og dagens BMW Mini er vesentlig større enn den lille originale Mini Morris som Issigonis designet.

Da kan man spørre seg: Er dette videreføring? Hvilke elementer må videreføres for at man skal kunne kalle det en retroutgave? Jeg har ikke det endelige svaret, men som et minimum bør trolig enkelte karakteristiske designelementer videreføres – som de utenpåliggende skjermene på Beetle - eller som for- og baklyktene på Ford Mustang.

Hvorfor og hvordan retro?
Som jeg tidligere har vært inne på antar jeg at det opprinnelige produktets popularitet i sin samtid, «mote» da og nå, estetisk og produksjonsteknisk kvalitet og salgsvolum er faktorer som er en del av beslutningsunderlaget for at et produkt som er designet i fortiden skal tas frem igjen. I tillegg må investorer ha tro på at det relanserte produktet selger tilfredsstillende.

Opphavsrett og immaterielle rettigheter
I tillegg til penger og tro på et relansert produkt må man ha rettigheter til det opprinnelige produktet eller designet. Rettigheter til å produsere og markedsføre et «kopiprodukt» kan avtales eller kjøpes – som BMW gjorde da de ville relansere Mini og kjøpte rettighetene til navnet – men opphavsrett til åndsverk kan ikke kjøpes. Imidlertid kan innehavere av opphavsrett avtale at et produkt kan produseres mot en godtgjørelse. I norsk rett varer for eksempel vernetiden for opphavsrett i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av opphaverens dødsår.¹ Markedsføringsloven inneholder også - i § 30 - regler om produktbeskyttelse.²  
Men kopibeskyttelse av norske produkter er dessverre ikke alltid god nok. E24.no skriver: «7 av 10 små og mellomstore bedrifter i Norge registrerer verken varemerke, patent eller design. Patentstyret mener norske bedrifter er naive og risikerer å miste inntektsgrunnlaget sitt i framtiden.»³ 

• Norske bedrifter sikrer materielle verdier, blant annet gjennom forsikringer, men er langt dårligere til å beskytte andre rettigheter.
• Immaterielle rettigheter (IPR) omfatter patenter, varemerker, foretaksnavn, design, beskyttede betegnelser, domenenavn, forretningshemmeligheter og åndsverk.
• De siste årene har det vært en økning i tvister og konflikter knyttet til IPR. ^{4 og 5}