Lyset

Det er noen år siden nå, men besøket i «The Frick Collection» i New York gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg hadde sett noen av Turners bilder tidligere, og Edvard Munchs «Solen» i Aulaen, men dette var noe annet. Hvordan i all verden var det mulig å fange fenomenet lys på denne måten? Jeg ble sittende som fjetret i en halvtime. Og glodde.

Kunstnere og arkitekter har alltid vært opptatt av å fange og gjengi lyset, og aktivt bruke det til å skape lys- og skyggevirkninger. Resultatet av slike anstrengelser ser vi på alt fra skulpturer til bygningsfasader. 
Uten lys ser vi ikke. Det vet vi alle godt, men hvor mange tenker på at vi faktisk ikke ser lyset, men kun effekten av det? 
Lys i seg selv er helt usynlig, men lys gjør det mulig å se våre omgivelser. Først når synlige bølgelengder treffer en flate eller et objekt, er det mulig for oss å se.
Maleriet fra havnen i Dieppe er en representasjon av et fenomen som synssansen gir oss. 
Lyset er svært viktig for våre samlede sanseinntrykk. Vi vet at synet står for størstedelen av våre totale sanseinntrykk.
I tillegg til synet, hjelper hørsel, smak, lukt, og berøring oss til å orientere oss i og forholde oss til omverdenen. Man kan tenke seg at fenomener knyttet til alle sansene kan danne grunnlag for drodlerier rundt design, men jeg skal fokusere på sanseinntrykk som er knyttet til lyset. 
Allerede de første menneskene som satt rundt bålet gledet seg over lyset og varmen. Vi har alle kjent den herlige varmen fra solen i ansiktet en vårdag. Uten å ha til hensikt fornærme Åge Aleksandersen med hans «Myttji lys å myttji varme», har jeg ikke tenkt å skrive om varmen som kan følge lyset. Dette til tross for at Jøtuls flotte peisovner er elegant designet og at de kunne være interessante å se nærmere på når det gjelder piratkopiering. Beskyttelse av immaterielle rettigheter kommer jeg tilbake til.
Så følg med. I neste innlegg kommer det litt mer om lys, men også om «min ting».

Bildet:
^{Turner, Joseph Mallord William. The Harbour of Dieppe. Olje på lerret. (173.7 x 225.4 cm) 182[6?]. 
Place: The Frick Collection, New York, New York, USA, Henry Clay Frick Bequest, 14.1.122, http://www.frick.org/. 
https://library-artstor-org.ezproxy.uio.no/asset/AMICO_FRICK_103804494.}