Kreativt samspill

I 2013 produserte Iris Van Herpen og hennes team verdens første 3D-printede kjole. Dette var en teknikk som aldri var blitt tatt i bruk for ‘’couture’’, og spesielt aldri under et så stort event som Paris Fashion Week. Denne kjolen ser virkelig ut som et antrekk fra en futuristisk sci-fi, på grunn av dens uortodokse silhuett i kombinasjon med en tekstur som fremstår organisk og levende. 

I et intervju med Harper’s Bazaar Arabia forteller Van Herpen om hvordan hennes interesse for teknologi og klesdesign startet. Hun forklarer at hun fascineres av håndverk, og nåtidens samspill med teknologi, at håndverk trengs for å produsere gode tekniske materialer, men at teknikken og påvirkes av håndverket i en kreasjon. Hennes 3D-printede kjole er dog ikke kun Van Herpen sin fortjeneste. For å skape denne Voltage kolleksjonen, og spesielt den printede kjolen, samarbeidet hun med arkitektene Neri Oxman og Julia Koerner. Alle hennes kolleksjoner fra de seneste årene viser preg av forskning innenfor både arkitektur og materialer. Intensjonen med bruken av 3D-printing skal være å ha kunne utforske mer med materialer som ligner vår egen hud. Printing kan skape gummiaktige materialer som kan manipuleres på en annen måte enn for eksempel latex som stammer fra et type tre. 

Men, det er ikke kun 3D-printing som Van Herpen har ført inn i moteverdenen. Også innenfor Voltage kolleksjonen, er det en kreasjon som kan minne om blonder, eller satt sammen mesh. En futuristisk ‘’den lille sorte’’ er produsert ved hjelp av laser og en teknikk som kalles ‘’laser sintering’’. Denne teknikken brukes blant annet til å lage droner! For å oppnå dette starter man med pulverisert nylon, hvor laseren lager et mønster over, før et nytt lag med pulver legges på topp. Dette repeteres til man har sitt ønskede design, og er en helt revolusjonær måte å skape plagg til mennesker på. Ved hjelp av denne teknikken kunne man produsere et materiale som var presist, fleksibelt og høyteknologisk.