Victoria Hamre

Mange designere og bedrifter har de siste tiårene gått inn for å produsere mer bærekraftige produkter, og flere merker har også etablert ulike samarbeid med veldedige organisasjoner som fremviser et økt fokus på en global form for etisk praksis. Å ta hensyn til et produkts totale livsløp har blitt en sentral problemstilling, hvor designere har forsøkt å produsere produkter som kan resirkuleres eller komposteres, og hvor mange bedrifter også prøver å betale for skaden eventuelle materialer og produksjon medfører miljøet gjennom å f.eks. plante trær eller donere penger. Til tross for at dette er gode tendenser viser det også til en logikk hvor vi prøver å bøte på skaden vi gjør fremfor å bidra til et større globalt økosystem på positivt vis gjennom våre produksjons- og konsumerpraksiser. Dette er noe New York designeren Charlotte McCurdy har valgt å problematisere gjennom produksjonen av en karbon-negativ regnjakke.

I USA alene kastes det omkring 300 millioner sko par hvert år, hvorav mesteparten ender opp på søppeldynger ettersom de ikke er nedbrytbare eller mulige å resirkulere grunnet materialene, eller mengden av materialer, som har blitt brukt. Joggesko er et av de verste eksemplene på dette, ettersom de ofte består av plast og kjemisk behandlet materiale som er umulig å bryte ned. Native Shoes, et kanadisk skomerke, har tatt tak i denne problemstillingen ved å produsere skotøy av alternative materialer som enten er fullstendig nedbrytbare eller mulig å resirkulere. I 2019 kom de ut med The Plant Shoe, en unisex joggesko laget av veganske materialer som eukalyptus, ananas blader og tørket gummitre, som kanskje kan peke frem mot en mer positiv fremtid for skotøy industrien.

Plastikk, og da spesielt engangsbruk produkter, har de siste årene fått mye negativ oppmerksomhet – hvilket har ført til at stadig flere produsenter og designere har begynt å utforske mer miljøvennlige alternativer til plasten vi til daglig bruker og kaster. Hvor lang tid plast trenger for å brytes ned varierer noe mellom de individuelle produktene, men alle er enige om at det tar flere hundre år, hvis det i det hele tatt faktisk brytes ned. Mange av de nye ‘nedbrytbare’ plastproduktene har også vist seg å kun være nedbrytbare innenfor spesifikke industrielle settinger, som betyr at det vil ta lang tid før de går i oppløsning hvis man kaster dem i komposten eller på søppeldynga. Dette er noe mange forbrukere ikke er klar over, hvilket medfører at de kaster nedbrytbare produkter i vanlig restavfall hvor det havner på en søppeldynge og blir liggende mumifisert blant hauger av all slags søppel og rot.

Gjennom de siste ti årene har jeg prøvd en lang rekke med digitale tegnepenner, og i varierende grad irritert meg over måten de er designet på. Noen må kontinuerlig lades opp, da gjerne på en litt klønete måte, andre er ubehagelig å holde i, og noen har bommet totalt fra et estetisk perspektiv. En penn jeg derimot aldri har reflektert noe særlig over, til tross for snart seks år med daglig bruk, er Wacom’s Grip Pen.