FOLK1030 – Ritualer og overganger 1500-2000
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
F.o.m høsten 2005 får emnet koden KULH1090 – Ritualer (nedlagt)
Ritualer kan studeres ut fra ulike perspektiver - som sosial orden, som karnevalesk utfordring av sosiale verdier, som speil av fellesskapets verdier. De kan også studeres empirisk, for eksempel i møte med viktige overgangsfaser i menneskers liv (livets overgangsriter) og i årssyklusen (årets overgangsriter).
I kurset behandles disse ulike perspektivene. En grunnleggende studie av overgangsritene ble skrevet av den belgiske forskeren Arnold van Gennep i 1909. Hans synspunkter på hvordan overgangsriter var bygget opp og hvilke funksjoner de hadde i kultur og samfunn, har fulgt ritualforskningen siden. van Gennep mente at ritene alltid og overalt hadde visse mønstre, og at det var mulig å studere disse mønstrene empirisk.
Senere ritualforskning har utdypet og forskjøvet mange av van Genneps synspunkter, men vel ikke endret hans grunnleggende vurderinger. Kurset presenterer både van Genneps tenkning og teori, og litteratur som problematiserer og utdyper hans synspunkter i lys av nyere ritualteori.
Hvordan fungerer ritualene i en sosial og kulturell kontekst? Dette spørsmålet kan belyses utfra mange ulike perspektiver. Kursets empiriske tyngdepunkt er knyttet til dåpen, døden, 1. mai og 17. mai. Denne empirien følges kulturhistorisk, og det innebærer at det er mulig å følge ritualenes betydning i ulike perioder av den vest-europeiske historie: Hvordan endret for eksempel synet på dåpen seg i første halvdel av 1800-tallet som følge av dyptgripende moderniseringsprosesser? Eller hva skiller middelalderens syn på døden som overgang seg fra vår egen tids? Og har norsk 17.mai-feiringsritualer virket nasjonalt samlende, mens 1.mai-feiringen har samlet innad og splittet utad?
Gjennom å presentere forskjellige mulige svar på disse spørsmålene, gir kurset også et innblikk i ulike forskningstradisjoner i kulturfagene.
Hva lærer du?
Gjennom studiet skal studenten tilegne seg grunnleggende kunnskaper i sentral teori om ritualer, om noen ritualer knyttet til livsoverganger og årshøytider, og om folkloristisk og kulturhistorisk forskningsmetode på disse områdene.
Kurset gir kunnskap som er relevant for å forstå sentrale uttrykksformer, fellesverdier og samhandling i vår kultur. Det gir kompetanse på feltet kulturanalyse og kulturforståelse, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inngår i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under læringsprosessen. Nøyaktig omfang av dette gjøres kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside