FOLK2020 – Folkelig religiøsitet i Europa fra 1500-2000
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
F.o.m 2005 får emnet koden KULH2050 – Folkelig religiøsitet i Europa fra 1500-2000 (nedlagt)
Folkelig religiøsitet er trosforestillinger som befinner seg et sted mellom den offisielle religionen som kirken forvalter og den tradisjonelle folketroen. Man kan også kalle dette for religiøse folketradisjoner eller for en folkelig versjon av religionen. I vår tid har kirke og etablert religion fått konkurranse av andre, mer uorganiserte former og nye religiøse strømninger. Ulike typer ny-religiøsitet / new age kan dermed regnes med til den folkelige religiøsiteten.
Emnet folkelig religiøsitet behandler både eldre og nyere, new-age-relaterte former. Et fellestrekk ved de fleste former for folkelig religiøsitet er at i stor grad dreier seg om handlinger og ritualer. Studiet av folkereligiøs praksis er derfor en sentral del av emnet. Valfart og pilegrimsferd er et praksisfelt både i eldre og nyere folkereligiøsitet. Emnet presenterer eldre, norsk tradisjon på dette feltet, knyttet til troen på helbredende kilder og valfartskirker. Denne tradisjonen fra et luthersk land suppleres med et eksempel fra katolsk kristendom: Boken om Lourdes beskriver den massevalfarten som oppstod i Frankrike i annen halvdel av 1800-tallet.
I den folkelige religiøsiteten er det religiøse svært ofte "blandet sammen" med det sekulære: Religionen er en del av hverdagslivet, på samme måte som mange høytider kan ha både en religiøs og en ikke-religiøs side. Tro og religion er ikke noe separat felt, men del av en større livsverden. Monografien om veddeløpet i Siena illustrerer denne problematikken på hver sin måte.
Samtidig har kontroll med folkelig religiøs praksis vært en viktig del av myndighetenes strategi for å sivilisere befolkningen på i det tidligmoderne Europa. Boken til Malmstedt berører denne problematikken i perioden frem til midt på 1700-tallet. I denne perioden vokser det også frem nye former for folkelig religiøsitet som bryter med gamle tradisjoner, og selv fremstår som moderne, individuell og emosjonell, f.eks. den såkalte herrnhutismen. Hvordan denne bevegelsen kan forstås i et mentalitetsperspektiv, tar Jarricks bok opp til diskusjon. Boka til Sutcliffe og Bowman gir noen eksempler på ny-religiøse fenomen. Den moderne nyreligiøsiteteten medfører store endringer i samfunnets forståelse av hva religion egentlig er. Diskusjonen omkring dette viser at det teoretisk sett kanskje ikke er så stor forskjell på ny-religiøsiteten og den gamle folkereligiøsiteten: Begge formene kan sees på som folkelige utfordringer til kirkelig, institusjonalisert makt og autoritet. Denne problematikken står sentralt i den teoretiske delen av kurset.
Hva lærer du?
Gjennom kurset skal studenten tilegne seg innsikt i sentrale problemstillinger innenfor emnet folkelig religiøsitet. Studenten skal dessuten skaffe seg kunnskap om hovedtrekk ved den folkelige religiøsiteten i et historisk og samtidig perspektiv, samt fordype seg i visse utvalgte casestudier. Gjennom dette vil studentene gjør seg kjent med materiale som viser til ulik folkelig religiøs praksis. I den teoretiske delen av kurset skal studenten tilegne seg en forståelse av noen av de perspektiver og teorier som blir anvendt i forskningen på feltet.
Kurset gir kunnskap som er relevant for arbeid med tro- og livssynsspørsmål i en hverdagsnær kontekst. Det gir kompetanse på feltet kulturanalyse og kulturforståelse, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på emner på 1000-nivå.
Undervisning
Kurset baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inngår i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under læringsprosessen. Nøyaktig omfang av dette gjøres kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside