FOLK2030 – Kulturteori og mentalitetshistorie
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
F.o.m høsten 2004 får emnet koden KULH2060 – Kulturteori og mentalitetshistorie (nedlagt)
Når kulturhistoriske fag i det moderne vitenskapssamfunnet har fått sine spesielle felt og sin spesifikke kompetanse, skyldes det at det særlig fra 1700-tallet av vokste frem en egen forståelse av "kultur" som fenomen. Kultur var noe som kunne observeres, studeres og beskrives i relasjon til bestemte sider ved menneskers liv i fortid og nåtid, nært og fjernt.
På 1900-tallet fikk kulturteorien ulike utforminger innenfor forskningsretninger som historisk antropologi, mikrohistorie og mentalitetshistorie. Emnet gir innføring i noen av disse retningene slik som den franske Annales-skolen og den italienske mikrohistorien. Et par sentrale forskningsarbeider innenfor disse retningene vil bli gjennomgått. Mentalitetshistorien har også vært en viktig inspirasjonskilde som har åpnet for nye problemstillinger kombinert med kildepluralisme både innen kulturhistorie og historie. Det gjelder problemstillinger knyttet til følelsenes historie, oppfatninger om kropp, sykdom og død, tidsforståelse og klimatiske forhold, for å nevne noen. Her vil studentene bli kjent med et utvalg empiriske arbeider.
Hva lærer du?
Gjennom studiet skal studenten skaffe seg grunnleggende kunnskaper om mentalitetshistorisk forskning, både dens historie og dens empiri. De skal også tilegne seg kunnskap om den teoridannelse som ligger bak denne delen av kulturforskningen.
Emnet gir kunnskap som er relevant for arbeid med verdier og holdninger i et bredt kulturhistorisk perspektiv. Det gir kompetanse på feltet kulturanalyse og kulturforståelse, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk. Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på emner på 1000-nivå.
Undervisning
Kurset baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inngår i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under læringsprosessen. Nøyaktig omfang av dette gjøres kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside