Kort om emnet
I høstens emne skal vi utforske oversettelser av noen sentrale begreper i vitenskapshistorien fra 1950 til i dag.
Oversettelse har i de siste årene fått økende aktualitet som teoretisk inngang i flere humanistiske fagfelt. Kulturoversettelse, med sitt forbilde i lingvistisk oversettelse, utfordrer en rekke epistemologiske, sosiale og kulturelle kategorier, ved å fokusere på hvordan kunnskap, ideer og praksiser overføres og gis nye meninger heller enn å forstå kulturell endring gjennom spredning, påvirkning eller oppfinnelse, som alle peker tilbake på statiske kunnskapskategorier.
Spesielt interessant er oversettelse i relasjon til vitenskap, som på det tidlige 1900-tallet ble forstått, og praktisert, ut fra en grunnleggende idé om det vitenskapelige framskrittet som forklaringsmodell for utviklingen av vitenskapene.
Thomas Kunhns The Structure of the Scientific Revolution som et veiskille i hvordan vi tenker om vitenskap og dens historie. I et oppgjør med framskrittstanken som forklaringsmodell, beskrev Kuhn hvordan sosiale spilleregler produserer vitenskapelige fakta og at disse, i motsetning til å være ordnet etter det kontinuerlige framskrittet, heller tar form av revolusjoner og inkompatible paradigmer.
Thomas Kuhns bok har blitt stående som utgangspunktet for vitenskapssosiologien i vitenskapshistorien. En retning som vil forstå vitenskapelig produksjon gjennom hvordan vitenskap konstrueres heller enn hvordan den utvikles. Videreutviklet, men også kritisert, av blant annet Bruno Latour og Michelle Callon på 1980-tallet, har det vi nå kjenner som Aktør-Nettverk Teori (ANT), drevet forståelsen av vitenskaphistorien og i dag forgrenet seg ut i flere retninger.
Samme år som Kuhn gav ut The Structure, i 1962, kom også Claude Levi-Strauss’ La Pensée Sauvage (The Savage Mind). Levi-Strauss’ strukturalisme kom til å spille en avgjørende rolle i antropologien og andre kulturfag, og i kulturhistorien kanskje spesielt med utviklingen av den strukturalistiske narratologien hos Algirdas Julien Greimas i Semiotique Structurale (Structural Semantics) (1966) og hans aktantmodell.
I dette emnet vil vi gå opp sporene fra nyere vitenskaps- og teknologistudier til Greimas og Levi-Strauss’ strukturalisme og Thomas Kuhns The Structure. Vi vil utforske oversettelser av sentrale teoretiske figurer som finnes i ANT og senere materiell semiotikk og deres arv fra strukturalismens teorier om fortellinger og vitenskapssosiologien.
Hva lærer du?
- Innsikt i oversettelser av sentrale begreper i moderne kulturvitenskap og vitenskapshistorie
- Forståelse for vitenskapshistorisk utvikling
- Bruk av oversettelse som linse for kulturteoretisk utvikling
- Innføring i sentrale kulturhistoriske strømninger
- Akademisk skriving og kulturteoretisk forståelse
- Utvikle eget prosjekt for kulturteoretisk artikkelskriving
Målsetning
- Studentene vil bli kjent med sentrale vitenskapshistoriske tekster
- Arbeide kritisk med aktuelle teoretiske begreper i kulturhistorie
- Bli kjent med oversettelse som kulturhistorisk begrep
Undervisning
Emnet vil hovedsakelig foregå som leseseminarer. Det kreves aktiv deltagelse i diskusjon av pensumtekster og det forventes at studentene gir korte sammendrag i plenum av utvalgte pensumtekster.
Eksamen
Eksamen vil bestå av en 8- 10 siders semesteroppgave basert på pensum og sentrale temaer i emnet.