KULH4301 – Kulturhistorisk nærlesning II

Kort om emnet

Emnet er viet nærlesning av et avgrenset tekstkorpus innenfor europeisk kulturhistorie. Materialgrunnlaget vil variere mellom hver gang emnet tilbys og kan være hentet fra en bestemt diskurstype eller sjanger, eller knyttet til et avgrenset tema, kulturelt fenomen eller historisk periode.

Tekstene skal utforskes gjennom nærlesning, ut fra ett eller flere perspektiver innen kulturhistorisk fagtradisjon, for eksempel mentalitets-, begreps-, eller kunnskapshistorisk.

Tema høsten 2023: Egedenes Grønland

I 1721 etablerte Danmark-Norge sitt koloniale styre på Grønland. Koloniseringsprosjektet var hovedsakelig drevet av Hans Egede og finansiert av kjøpmenn i Bergen, med den hensikt å drive misjon på øya. Egede etablerte først kolonien «Haabets Ø», men i 1728 ble kolonien flyttet til stedet hvor Nuuk ligger i dag. I 1736 forlot Hans Egede Grønland, mens sønnen Paul ble igjen. Tilbake i Danmark Hans Egede han utnevnt til Superintendent over Grønland i 1741. Samme år står han for utgivelsen av to bøker: Det gamle Grønlands nye perlustriation, og sønnenPaul Egedes Continuation af relationerne betreffende den grønlandske missions tilstand og beskaffenhed. Begge bøkene ble utgitt med tanke på det Dansk-Norske lesende publikum og har vært avgjørende for hvordan Grønlands folk, kultur og misjonshistorie har blitt beskrevet i ettertid. Men mens Det gamle Grønlands nye perlustriation er en etnografisk beskrivelse, er Continuation utformet som en journal, som gir et måned for måned innblikk i Paul Egedes misjonsvirksomhet. Boken viderefører en lignende beskrivelse av Hans Egede fra 1738 og videreføres av broren Niels’ Tredie continuation i 1743. Alle disse var populær lesning i Danmark-Norge i samtiden, og bidro sterkt til å skape bildet av den Grønlandske kolonien og folket på Grønland.

I 1733, bare 12 år etter den danske misjonen først hadde blitt etablert, tillot kong Christian VI også opprettelsen av en annen misjon, den Herrnhutiske misjonen. I 1765 skrev den historikeren David Cranz historien om den tidlige herrnhutiske misjonen på Grønland, samt en beskrivelse av Grønlands folk, natur og ressurser i Historie von Grönland. Boken ble oversatt til mange europeiske språk og har internasjonalt spilt en viktig rolle som etnografisk beskrivelse av det tidlig-moderne Grønland. Mellom alle disse bøkene kan man se en rekke intertekstuelle forbindelser. Hans Egedes perlustration trekker fra Pauls journal og Cranz henter igjen fra Hans Egede. Mellom dem vandrer en rekke sagn, anekdoter og fortellinger.

I høstens emne vil vi nærlese utdrag fra Egedenes to utgivelsene fra 1741 og supplere med andre samtidige og senere beskrivelser. Hvilket bilde skaper de av folk, kultur og kulturmøter på Grønland? Hvordan posisjonerer de koloniserings- og misjonsarbeidet for det Dansk-norske publikum? Og hvilket bilde skapes av Egedene selv?

Følg lenken for tidligere temaer.

Hva lærer du?

Studentene får inngående kunnskap om tekstkorpuset som utforskes. Gjennom eget arbeid får de erfaring med hvordan teoretiske perspektiver kan anvendes og en viss innsikt i hvordan ulike teorier anvendt på samme materiale kan produsere ulike resultater.

Etter å ha gjennomført emnet behersker studentene tekstanalytisk forskningshåndverk. Gjennom egen praksis har de lært seg å:

• stille relevante, historisk og teoretisk motiverte spørsmål til tekstene
• fortolke enkelttekster
• beskrive og systematisere trekk ved et større korpus.
• presentere fagstoff både skriftlig og muntlig

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisning

Undervisningen gis i form av seminarer.

Tekstene skal være lest på forhånd og det forventes aktiv deltakelse i seminarene. Forberedelsene til seminarene er oftest individuelle, men gruppearbeid er også aktuelt.

Obligatorisk aktivitet

• Minimum ett forberedt innlegg

Innlegget skal være i form av kommentarer eller spørsmål til en tekst som ikke inngår i materialet for semesteroppgaven.

Eksamen

Emnet vurderes med semesteroppgave på ca. 10 sider. Oppgaven skal være en historisk og teoretisk motivert analyse av en eller flere tekster. Problemstilling for oppgaven utarbeides av studentene i samarbeid med faglærer.

Tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.