Tekstar til litterær analyse
Folkedikting
1. Folkeeventyr og segn:
”Hvidebjørn, Kong Valemon” (undereventyr), ”Smeden som de ikke turde slippe ind i Hælvede” (skjemteeventyr)
”Præsten og Klokkeren” (novelleeventyr)
”En gammeldags Juleaften” (segn)
2. Folkeviser:
”Draumkvedet”, ”Olav og Kari”, ”Bendik og Årolilja”
1800-talet
a. Større verk (1800-talet)
Camilla Collett: Amtmandens Døttre
Bjørnson, Bjørnstjerne: Synnøve Solbakken
Ibsen: Peer Gynt, Gengangere
Skram: Forraadt
Garborg: _Haugtussa
Hamsun: Pan
b. Stutte prosatekstar (1800-talet)
Vinje: ”Paa Fesjaa”
Bjørnson: ”Faderen”
Kielland: ”Karen”
Garborg: ”Hanna Winsnes Kogebog”
Lie: ”Andværskarven”
Kinck: ”Felen i vilde skogen”, "Hvitsymre i utslåtten"
Det finst eit eige kompendium for stutte prosatekstar
c. Einskilddikt (1800-talet)
Wergeland: ”Mig Selv”, ”Pigen paa Anatomikammeret”, Paa Sygeleiet”, "Til en Gran", "Til Foraaret"
Welhaven: ”Digtets Aand”, ”Det omvendte Bæger”
Aasen: ”Sumarkvelden”
Vinje: ”Vaaren”
Bjørnson: ”Mit Følge”, ”Salme II”
Garborg: ”Til deg, du Hei”
Obstfelder: ”Jeg ser”, ”Navnløs”
1900-talet
a. Større verk (1900-talet)
Duun: I eventyre
Undset: Jenny
Sandel: Alberte og friheten
Vesaas: Fuglane
Solstad: Irr! Grønt!
Trude Marstein: Elin og Hans
b. Stutte prosatekstar (1900-talet)
Vesaas: "Vårvinter"
Borgen: ”Kaprifolium”
K. Askildsen: ”Hundene i Tessaloniki”
Merethe Lindstrøm: ”Hunden”
Det finst eit eige kompendium for stutte prosatekstar
c. Einskilddikt (1900-talet)
Kristofer Uppdal: ”Bloddropetrall”, ”Isberget”’
Olaf Bull: ”Metope”, ”Fra Mezzaninvinduet”
Rolf Jacobsen: ”Byens metafysikk”, ”Stillheten efterpå”
Halldis Moren Vesaas: ”Ord over grind”
Olav H. Hauge: ”Til eit Astrup-bilete”, ”Elvi burtanum fjorden”
Olav Nygaard: ”No reiser kvelden seg”
Tarjei Vesaas: ”Det ror og ror”
Gunvor Hofmo: ”Det er ingen hverdag mer”, ”Fra en annen virkelighet”
Paal Brekke: ”Som i en kinosal”
Georg Johannesen: ”Jødisk partisansang”
Claes Gill: ”Maria”
Arnjolt Eggen: ”Lagnad sa vi”
Astrid Hjertenæs Andersen: ”Hestene står i regnet”
Jan Erik Vold: ”Prosa er linje, poesi er punkt”
Pål Helge Haugen: ”Hengebru”
Eldrid Lunden: ”Mødrer som held deg tett”
Inger Hagerup: ”Episode”
Stein Mehren: ”Jeg holder ditt hode”
Kate Næss: ”Trolldom”
Kjell Heggelund: ”Toleranse”
Tor Ulven: ”Han husket”
Øyvind Berg: ”Edikt for poeter”
Tone Hødnebø: ”Hvem”
Torild Wardenær: ”Etter Hameln”
Alle dei norske pensumdikta står i: Ivar Havnevik: Den store norske diktboken. Oslo Pax 2005
Dansk litteratur
a. Romaner:
Johannes V. Jensen: Kongens Fald (1900-01)
Katrine Marie Guldager: København (2004)
b. Korte prosatekster:
Steffens: ”Indledning til Philosophiske Forelæsninger” (1802)
H.C. Andersen: ”Den grimme Ælling” (1844), ”Nattergalen” (1844), ”Skyggen” (1848), ”Den lille Pige med Svovlstikkerne” (1848)
Kierkegaard: fra Enten-Eller (1843)
Brandes: fra ”Indledning” til Hovedstrømninger (1871)
J.P. Jacobsen: ”Et Skud i Taagen” (1874)
Bang: ”Irene Holm” (1886/90)
Johs. Jørgensen: ”Symbolisme” (1893)
Johs. V. Jensen: fra "Den gotiske Renæssance" (1901)
Blixen: ”Drømmerne” (1936)
c. Dikt (står i kompendium):
Oehl: ”Guldhornene” (1803)
Staffeldt: ”Indvielsen” (1804)
Grundtvig: ”De Levendes Land” (1824)
Claussen: ”Ekbatana” (1896)
Johs. V. Jensen: ”Interferens” (1906)
Kristensen: ”Landet Atlantis” (1920)
Broby-Johansen: ”FORÅRET KOMMER TIL CAFEEN” (1922)
munch-petersen: ”det underste land” (1933)
Tove Ditlevsen: ”Barndommens gade” (1942)
Klaus Rifbjerg: ”Livet i badeværelset” (1960)
Michael Strunge: ”Stinkende lig” (1980)
Inger Christensen: ”Alfabeterne” (1981)
Per Højholt: ”er en spade” (1995)
Svensk litteratur
a. Hele verk:
Strindberg, August: Fröken Julie (1888)
Fogelström, Per Anders: Mina drömmars stad (1960)
b. Korte tekster:
Almqvist: "Kapellet" (1838), "Den som vill skära glas, min herre, han måste hava diamant" (1839)
Strindberg: "Måste" (1884), "Mot betalning" (1886)
Benedictsson: "Ur mörkret" (1888)
Lagerlöf: "Gudsfreden (1894)
Söderberg: "Pälsen" (1897)
Dagerman: "Att döda ett barn" (1948)
Lo-Johansson: "Min holme hette Hafnia" (1954)
c. Lyrik:
Tegner: "Det eviga" (1810)
Stagnelius: ”Necken” (1821-23)
Almqvist: "Häxan i Konung Carls tid" (1833)
Fröding: "Säv, säv susa" (1894), "Gråbergssång" (1910)
Lagerkvist: "Ångest, ångest är min arvedel" (1916), "Det är vackrast när det skymmer" (1919)
Södergran: "Dagen svalnar" (1927), "Vierge moderne" (1916)
Boye: "Jag vill möta..." (1927)
Ekelöf: "Blommorna sover i fönstret" (1932), "sonatform denaturerad prosa" (1932)
Lindgren: "Arioso" (1947)
Tranströmer: "Efter anfall" (1958), "C-dur" (1962)
Åkesson: "Äktenskapsfrågan" (1963)
Sonnevi: "Om kriget i Vietnam" (1965)
Ekelund: "Ro" (1902)
Teori og metode
Studentane må skaffe seg god kjennskap til litteraturvitskapleg terminologi og metodikk som bakgrunn for å utvikle sikker dugleik i analyse av ulike slag tekstar henta frå ulike litterære periodar. Nedanfor er det gitt opp titlar på ein del nyttige bøker som er tilrådd som innføringslitteratur. Studentane vil få råd om kva dei bør skaffe seg ved semesterstart.
Innføring i forteljande dikting
Gaasland, Rolf: Fortellingens hemmeligheter. Oslo, Universitetsforlaget 1999.
Innføring i lyrisk dikting
Janss, Christian og Christian Refsum: Lyrikkens liv: innføring i diktlesing, 2003. Oslo, Universitetsforlaget.
Innføring i dramatisk diktning
Helland, Frode og Wærp Pettersen, Lisbeth: Å lese drama. Innføring i teori og analyse 2005. Oslo, Universitetsforlaget.
Litteraturhistorie
Studentane må skaffe seg sikker kjennskap til hovuddrag i den litteraturhistoriske utviklinga på 1800- og 1900-talet og særleg leggje vekt på periodekarakteristikkane og dei forfattarskapane dei legg opp.
Grunnbok for NOR 1300, norsk litteraturhistorie:
Andersen, Per Thomas: Norsk litteraturhistorie, 2001. Oslo, Universitetsforlaget.
Hjelpebøker for dansk og svensk litteraturhistorie
Olsson, Bernt og Ingemar Algulin: Litteraturens historia i Sverige, 1987. Stockholm, Norstedt.
Fibiger, Johannes og Gerd Lütken (red.): Litteraturens veje, 1996. København.
Nyttige tekstantologiar
Gimnes m.fl. (red.): Norske tekster I-IV, 1997-1999. Oslo, Cappelen.